For 20 år siden skapte Morten, Paul og Magne tre minutter og 48 sekunder som har vart helt til nå. "Take on me".
De to tiårene som er gått i mellomtiden finnes i boken "The Swing of Things" som hadde slippfest på Onkel Donald i går. Foreløpig er Paul, Magne og Morten her bare på store skjermer som lyser utover hodene og fingermaten og glassene.
Vi vet ikke om de kommer.
Vi vet ikke om de kommer til å prate sammen hvis de kommer.
"Når jeg tenker på dem, ser jeg for meg en strikkekurv med gamle mohairgarn i pastellfarger jeg har hatt liggende hjemme siden 1980-tallet. De er surret sammen i en vase jeg aldri kommer til å orke å forsøke å få opp"
Anneli Drecker

- Tror du at nøstene blir løst opp?- Hvis ikke mannfolka gjør det, så har de vel noen sterke kvinnfolk i ryggen som kan gjøre det. He he, sier Anneli Drecker.
"Yrkesgruppen min er A-kjendis, ikke rockestjerne. Kollegene mine er seriemordere, politikere, filmstjerner og andre som lever helt i frontlinjen."
Morten Harket
Menneskene på Onkel Donald trekkes til hver sin side, som om en kraft skyver dem og åpner gulvet. Der kommer Morten. Han smiler. Titter smalt ut under brillene med hodet litt på skakke. Magne kommer noen meter bak, men forsvinner blant folkene, for det er Morten som får blitzene. Blitzene liker Morten. Morten liker blitzene. Det er ikke sikkert han liker Paul og Magne like godt. - For meg har det ikke vært overraskende at vi ikke kommuniserer, men vi har aldri hatt et ønske om ikke å snakke sammen. Egentlig er det uinteressant, fordi det blir sett på som ukonstruktivt og negativt, men det er jo en annen måte å oppnå rent fysiske resultater på. Det betyr ikke at konfliktene ikke har vært harde. Så spør en journalist om alle tre er her. - Det må du ikke spørre meg om. Vi snakker jo ikke sammen, sier Morten Harket. Og så ler han.
"Morten har vært frontfigur, Magne har vært spilloppmaker og Paul har vært lei seg. Det er den ekstreme forenklingen, og jeg har pleid å si at jeg er den heldige, for som klovn blir jeg i det minste tatt seriøst."
Magne Furuholmen
Magne kommer bort til Morten og gir ham en klem foran kameraene. Kanskje for å si at det egentlig ikke har vært så ille. Nå skal han presentere boken ved å intervjue forfatter Jan Omdahl: - Har du bevisst søkt konfliktstoffet? - Konflikten har vært viktig for å fortelle en historie om a-ha som både har fått og mistet energi på grunn av friksjon. Men man skal ikke glemme at dette har vært 20-års vellykket samarbeid, svarer Omdahl. - Er vi gode popstjerner?- Nei. Dere er tre gutter med gode og velutviklede ambisjoner og velutviklede egoer, men dere er ikke så flinke til å iscenesette dere selv som ikoner. - Nevn tre gode grunner til at a-ha skal lage en plate til? - Paul, Morten og Magne.
"Det du ser nå er den amerikaniserte utgaven av meg; jeg kan sitte her og bable i vei. Men den gangen var jeg så sjenert, så lukka."
Paul Waaktaar-Savoy
Paul sier han tror mye av grunnen til støyen rundt boken er at det negative alltid selger. - Dette er bare en bok fra ett synspunkt. Dette er en måte å gjøre det på. Det er grenser for hvor mye du kan legge i dette. Hva skal jeg si? Paul blir stille. Signerer en bok når en fan kommer bort. Puster ut, slik at det høres. Så sier han: - Det er bare snakk om penger og credit. Det er alt. Så kommer "Take on me" ut av høyttalerne. a-ha står i hver sin ende av rommet. Det kan ikke slutte slik. For:
"...det har jo vært et eventyr! Tre gutter rett fra gymnaset som hadde en helt fantastisk reise, som fikk se verden på første klasse og fikk drive med det vi elsket aller mest."
Paul