Spennende tema, krevende form

"Den motvillige fundamentalist" skal ha vært en av de mest etterspurte romanene på fjorårets bokmesse i Frankfurt, og den kommer ut på engelsk og norsk nesten samtidig. Temaet er sterkt, vesentlig og tidsriktig: Historien om en pakistansk ung manns opplevelser i USA etter terrorangrepet 11. september. Changez har studert ved et av USAs mest prestisjetunge universiteter, og fått jobb i et av landets beste analysefirmaer. Oppgaven hans er å vurdere verdien av ulike selskaper, og firmaet får oppdrag verden over. Han er forelsket i en amerikansk jente, og begeistret for livet i New York. Så faller tvillingtårnene og verden utenfor presser seg inn i livet hans.

Du-form.

Hamid har valgt å gi romanen sin en utfordrende form: Changez forteller den til en anonym amerikaner mens de drikker te og spiser middag på en uterestaurant i hjembyen Lahore. Dette er de første linjene: "Unnskyld, sir, men er det noe jeg kan hjelpe med? Ah, jeg ser jeg har gjort deg urolig. La deg ikke skremme av skjegget, jeg er en venn av Amerika". I begynnelsen irriterte bruken av "du" meg, og det hele virker kunstig, rett og slett fordi det ikke er noen som snakker så stringent og litterært. Men etter hvert som fortellingen skyter fart, venner man seg til det. Grepet legger også en skygge over hele romanen, leseren vet at Changez reiser fra USA og ender opp hjemme igjen. Denne skyggen driver frem en spenning fra start, da den rene idyll beskrives.

Lett.

"Den motvillige fundamentalist" er et godt og medrivende portrett av en ung mann, og hans vei til å finne sin identitet i en polarisert verden. Likevel fremstår romanen litt lett - Changez er en usedvanlig intelligent og sjarmerende mann, men vi kommer ikke ordentlig innpå ham. Kanskje er det derfor jeg savner dybde. På den annen side er hovedpersonen ung (22) og føler selv at han mangler personlighet, er uten kjerne. Og kan hende er den lette, elegante, halvironiske tonen vel egnet når en forfatter beveger seg inn i det betente feltet omkring terror, USAs fremferd og hva det fører med seg av fordommer og rasisme. Slagord og raseri har vi hørt før. "Den motvillige fundamentalist" er dessuten en usedvanlig god og lokkende tittel. Den blir ikke dårligere av at "fundamentalist" ikke bare betyr det vi trodde da vi åpnet boken.