Taus i ti år

Peter Høeg oppnådde nesten å bli mytisk på de ti årene han lot vente på seg. Ikke engang forfatterens egen forlegger visste om han virkelig var blitt taus, og han har levd på hemmelig adresse. Først for ett år siden fikk en journalist i svenske Expressen Høeg i tale. Hun overrasket ham i det avsidesliggende kurssenter for åndelig søkende han delvis har bodd i på Jylland. Forfatteren prøvde å kjøpslå journalisten til taushet, mot at hun skulle få det eneste lanseringsintervjuet, men til ingen nytte. Peter Høeg skiller seg fra de fleste av sine forfatterkolleger. Han er ekstremt mediesky og idealistisk opptatt. Selv om han etter "Frøken Smillas fornemmelse for sne" ble omtrent like kjent internasjonalt som vår egen Jostein Gaarder, var det aldri aktuelt å reise rundt på lanseringsturneer. Inntektene fra sin siste roman "Kvinnen og apen" ga han til veldedig formål. Den gang Høeg ennå ga noen få intervjuer, møtte pressen en idealistisk familiemann som levde uten, TV, radio, klokke eller telefon med kone og barn i København. I årene som er gått, er Høeg blitt skilt og fått ny familie. Overfor en av journalistene innrømmer forfatteren at han har måttet gi opp noen av prinsippene. Av hensyn til tenåringsdøtrene finnes det nå både flatskjerm, bredbånd og mobiltelefoner i det ellers asketiske hjem."Den stille pige" er blitt til stort sett på Vækstsenteret i Nørre-Snede på Jylland. Bare noen få intervjuer har forfatteren gitt i forbindelse med lanseringen. - Det har vært noen store private forandringer i mitt liv, som har krevet mye energi. Det kan forklare en del. Kreativitet er en sart balanse, sier Høeg til JydskeVestkysten.

Mediterende forfatter.

Om Vækstsenteret sier forfatteren: - Vårt mål er å nå dypere tilstander av medfølende kontakt med andre mennesker, større dybde i kjærlighetssituasjonene og større grad av intensitet og nærvær.Til Jyllandsposten innrømmer Høeg at skrivingen har tatt for lang tid. - Det har grenset til det ubehagelige. Det betyr jo, at hjertet hemmeligholder noe selv for de nærmeste, for sine barn, for sin kjæreste, og det er ubehagelig. Om vår trygge tilværelse i Skandinavia sier forfatteren: - Hvis vi var realistiske, var en mye stykke del av våre oppmerksomhet og medføelse vendt ut i en global hensyntagen. Verden er ikke en global landsby, men en global familie, hvor tre av fire barn holder på å dø av sult . . . det er meget skadelig å ignorere det. Og det gjør vi. Alle sammen. Ordet medfølelse er så godt som fraværende i politikken, sier Peter Høeg.