Mer enn vanlig skrekk og uhygge ble spredt via verdens nyhetskanaler da det ble kjent at det blant terroristene i Dubrovkateateret i Moskva høsten 2002 befant seg flere tildekkede, svartkledde kvinner. Like ved bæresøylene i teateret satt de; klare til å sprenge seg selv og dermed hele bygningen i luften.Disse kvinnene, som var blitt døpt "sorte enker", er de siste årene blitt symbolet på den særegne formen for terrorisme utøvet av fanatiske tsjetsjenske islamister. I internasjonale nyhetsmedier har det stort sett ikke vært noen nøktern informasjon om disse kvinnene, annet enn at de vanligvis ender som istykkerrevne lik eller med et skudd i pannen, slik vi så det i Dubrovkateateret.

Fotfulgt.

Den unge russiske journalisten Julia Jusik bidrar til å skaffe verdifull innsikt i denne dystre siden ved den russisk-tsjetsjenske konflikten med boken "Allahs sorte enker". Hennes journalistiske metode har vært like enkel som den har vært solid: Julia Jusik har "fotfulgt" hver enkelt ved å snakke med slektninger, kartlegge bevegelser og forhistorien til alle de kvinnene som er drept i tsjetsjenske selvmordsaksjoner. Hun har også snakket med én såkalt mislykket selvmordsbomber, det vil si en kvinne som valgte å leve i stedet for å dø.Det bildet som strekes opp er følgende: De fanatiske islamske krigerne, de såkalte wahabittene, tråler Tsjetsjenia på jakt etter unge kvinner fra sterkt religiøse familier som av en eller annen årsak har fått sitt liv ødelagt, enten fordi deres ektemenn eller brødre er drept av russerne, eller fordi de på en eller annen måte har bragt såkalt skam over familien. Disse kvinnene kidnappes til wahabittiske celler der flere menn indoktrinerer kvinnene og samtidig utnytter dem seksuelt på groveste måte. Ikke sjelden skjer dette med foreldrenes stilltiende samtykke. Noen hundredollarsedler bidrar til at de ikke protesterer altfor høylytt. Til slutt, når kvinnene har mistet kontakten med virkeligheten, sendes de ut på selvmordsoppdrag med løfte om at de nok skal slippe levende fra det. De aller fleste kvinnene, hvorav noen har vært bare i tenårene, har én ting til felles: De ønsker ikke å dø, men de blir ført i døden.

Sjeldent dokument.

Den kynisme og den råhet som særkjenner de tsjetsjenske terrornettverkene, er skildret i detalj i boken. Dermed er den et sjeldent dokument: Den gir en verdifull innsikt i det indre liv til de islamske terrorgrupper som sto bak blodbadet både i Dubrovkateateret i Moskva og i Beslan i fjor. Boken er oversatt av Guro Søvik. Oversettelsen er brukbar, men kunne hatt godt av en liten språkvask fra eksperter på den tsjetsjenske konflikten.