Marjane Satrapi er en modig kvinne - og særdeles utleverende. Hun viser liten, nesten ingen nåde når hun skildrer sin oppvekst, først under sjahen, så når den islamske revolusjonen kommer, og senere fra sine år i utlandet.

Nå bor hun i Paris, og gjorde et sterkt inntrykk på et intervju jeg så på svensk TV tidligere i år.

Satrapi benytter seg av en enkel, men veldig effektiv strek. Samtidig er historien så utrolig sterk: Her er svik, død, dop, hets - og en kraftig skildring av Satrapi selv og hennes familieforhold. Hun fremstår som egenrådig, smart - litt sleip til og med, når det gjelder.

Samtidig får man sympati for både henne og hennes skjebne. Hun tegner skarpe portretter av mange av dem hun møter, og skaper situasjoner som både kan dirre av spenning og knuge sorgtungt.Boken er delt opp i kapitler, og må kunne defineres som en tegnet roman - et uttrykk Will Eisner myntet på sine senere verker. Dette er blitt en krysning av en dannelsesroman og historisk roman om omveltningene i Iran, landet Satrapi ble født i i 1969. Det er ikke uten grunn "Persepolis" har fått så mye oppmerksomhet i utlandet - dette er knallsterke saker, store hendelser tegnet uten de store fakter.Enten du er bokorm eller tegneseriehode - les denne!