- Skal vi ta Bjerke først? Eller Trosterud? - Og så til Lindeberg? - Ja, det er der du er fra, ikke sant? Linderud?- Lindeberg!Det blir strafferunder i rundkjøringen mens forfatter og journalist Øyvind Holen presiserer reisemål og sjåføren revurderer reiserute. Målet ligger i Groruddalen, så mye er klart. Dalen rapperne i Warlocks har kalt "The Valley of Terror", som VG så sent som i forrige uke omtalte som "Norges Harlem". Og, som strafferunden illustrerer, en dal med stedsnavn det kan være vanskelig å holde adskilt. - Lindeberg, ja. Hva er forskjellen, egentlig?- Tja. Forskjell og forskjell.

En drøm.

Holen har skrevet "Groruddalen. En reiseskildring". Med ham som guide begynner vi på Trosterud. For noen bare nok en stopp langs linje 2, for Holen et av Groruddalens tristeste steder. - Si at du har det veldig overfylt og rotete på rommet ditt. I stedet for å rydde, annekterer du heller naborommet og kaster tingene dine inn der. Det var sånn det fungerte med Oslo og Groruddalen. De trengte desperat flere boliger og næringsområder, og tok for seg av jordene innover i dalen, sier han, mens vi ser utover det motorvei- og industri-infernoet som altså var helt grønt for bare 50 år siden. På 50- og 60-tallet var det en drøm å kunne flytte fra dårlige sentrumsleiligheter til drabantbyene. Innlagt vann! Søppelsjakter på gangen! Marka rett utenfor soveromsvinduet! Bare en T-banetur fra byen! Blokklivet i utkanten var synonymt med det gode livet, uansett hvilken utkant det var snakk om. Studentene som bodde på Kringsjå var de kuleste. I 1976 hadde Holens far tilbud om leilighet på Frogner. Det ble til at de flyttet til rekkehus på Lindeberg.

Et mareritt.

Men da var det i ferd med å snu. I Ammerud-rapporten fra 1969 var sosiologenes utgangspunkt "Hva er galt med de nye bydelene som skyter i været?". I 1975 fikk Stovner sitt, i en rapport som var så negativ at stedet ble et reisemål for elendighetsturister - og det var før kallenavnet "Stoffner". Romsås-rapporten fra 1978 fant at bydelen "manglet menneskelig trivsel". - Men Trosterud er så trist at stedet er helt glemt. Blokkene her er både høyere og styggere enn de på Ammerud og Tveita, men ingen skjeller dem ut, konstaterer Holen. - Her var det ingen som gadd å lage en rapport engang.

Muligheter

. "I løpet av de siste førti årene har det ikke kommet et eneste sunt menneske ut av drabantbyenes menneskemaskiner", heter det i Nikolaj Frobenius' "Teori og praksis", en mollstemt oppvekstbok fra drabantbyen Rykkinn. Dag Solstads "Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige" er et nidskrift mot drabantbyer generelt og Romsås spesielt. Men selv etter trøstesløse Trosterud ønsker ikke Holen å føye seg til rekken av drabantbyenes kritikere. - Jeg vil mer ta et oppgjør med drabantbysutringen. Det finnes muligheter her. For eksempel gjorde forfatteren Erik Fosnes Hansen og jeg noe av det samme. Vi falt på en måte utenfor i drabantbyene. Da hadde vi muligheten til å dra til byen, for å gå på skole der, uten å måtte flytte hjemmefra. Han har nettopp prøvd seg på et vippesete på lekeplassen utenfor barndomshjemmet, uten stort hell. Barndommen er forbi, kan man si. Heldigvis.- Ungdomstiden er en vanskelig tid, uansett hvor man bor. Det var jo ikke blokkene sin feil at jeg ikke passet inn på ungdomsskolen. Det var bare det at jeg var en sær type, rett og slett.

Snur fort.

Samfunnsforsker Erling Dokk Holm har veddet en månedslønn på at Romsås blir den hippeste bydelen i 2030. Valgets vinnere Arbeiderpartiet har lovet at det nå er Groruddalens tur til å få penger. Boligtrender snur fort. Man skal ikke veldig langt tilbake før det som nå kalles Frognerløkka var symbolet på forfall. - Jeg sier ikke at drabantbyene blir som Grünerløkka, presiserer Holen over en enorm biff på restauranten/baren/biljardbula "Anexet" på Grorud. Om det er langt mellom kulturtilbudene og de få som finnes ikke er så nøye på stavingen, skal i alle fall ingen kunne klage på kjøttmangel. - Men befolkningsøkning vil gjøre dalen mer attraktiv. Flere vil bli klar over hvilke fordeler livet her byr på. Vi ser allerede nå tendenser til revitalisering av de ulike sentrene. Og boligprisene er fremdeles betraktelig lavere enn i byen, sier han.- Folk er jo stolte over å ha vokst opp i Groruddalen. Nå gjenstår det bare at flere kan bli stolte av å bo her.