- Kunne jeg valgt mitt eget oppvekstmiljø ville jeg definitivt vokst opp her igjen, sier forfatteren Arne Svingen. På Grorudsenterets lokale kafé serverer de svart kaffe og "vanlig te". Vi har bestilt en av hver, mens Svingen forteller at historiene i "Pøbelkomiteen" er ca. 70 prosent selvopplevet. Vi må jo spørre hvor mye som er sant. For når livets første skrubbsår rammer på 70-tallets Grorud, er det - etter denne romanen å dømme - alt annet enn kjedelig. - Etter hvert som jeg ble voksen skjønte jeg at flere av mine barndomshistorier har en tendens til å overgå mye av det andre kan fortelle. Jeg skjønte at det lå en bok der. Det skjønte kameratene mine også, sier forfatteren.

Fantestreker.

På grunn av enormt boligbehov ble det fart på utbyggingen av Groruddalen på 50- og 70-tallet. Svingens familie ankom Nedre Grorud på 40-tallet, og i 1967 kom sønnen Arne. AKP-lærere, AC/DC, Grete Waitz og én innvandrer i klassen var blant oppvekstens ingredienser.- Mange hadde hørt at Groruddalen var et bra sted å bo for arbeiderklassen. Med den store byggevirksomheten på 60-tallet rykket det inn alt fra leger til kulturpersonligheter innen AKP, sier Svingen. - I ettertid har jeg faktisk hørt at AKP-lærerne var i flertall på ungdomsskolen min.Pøbelkomiteen var Arnes - eller Are, som han heter i boken, - fritid og kameratgjeng. - Alt var komiteer den gang. Skulle du gjøre noe måtte det dannes en komité. Derfor måtte vi ha vår egen komité. Det ble pøbelkomiteen. Og deres pøblete geskjefter kunne like gjerne inspirert et oppslagsverk for fantestreker som en oppvekstroman. En av dem fikk da også uvanlige konsekvenser: Bratterud-saken. - En guttestrek som gikk veldig langt, sier Svingen.Hendelsesforløpet beskrives i boken. Are og kompisene opererer stadig vekk under pseudonymet Steinar Grimstad. Steinar Grimstad er, i tillegg til å være Groruddalens sjef- bølle og førstesniker på T-banen, programvert på piratstasjonen Radio Bull. En kveld ringer Steinar til pastor Hans Bratterud. Her får han får pastoren til å lire av seg kaskader av saftig homo-hets. Saken ble sporenstreks fanget opp av media og Bratterud ble dømt i retten og flyttet til Sverige. - Det var vi som satte det hele i gang, her forteller jeg hva som egentlig skjedde. At Bratterud ikke ble rikspastor etter dette, er jo like greit.

Viktig tema.

Dette var i året 1983. Store deler av Groruddalen var da for lengst stemplet som "et sted som manglet menneskelig trivsel". (Romsås-rapporten fra 1978). - Noen virker litt overrasket når jeg sier at jeg er herfra. Det er nesten litt eksotisk, føler jeg. Merkelig nok, det bor jo flere folk her enn det gjør mange andre steder med bystatus, sier Svingen. I dag bader Groruddalen i høstsol, bokstavelig og i mer overført betydning. Den nye regjeringen har lovt bydelen et økonomisk løft, det spås bedre tider, og to av høstens bøker handler om Groruddalen. Nylig utkom Øyvind Holens "Groruddalen. En reiseskildring", som i likhet med Svingen slår et slag for stedets selvtillit.- Det er fint at Groruddalen er blitt et tema igjen. Kanskje det hjelper litt på selvfølelsen og på ryktet. Jeg hadde en fantastisk fin oppvekst her, sier ex-pøbelen og smiler.- Denne boka er en hyldest til den.