Halvorsens hattrick

Du har sett Kristin Halvorsen på TV. Du har lest om henne i avisen. Hørt stemmen på radio. Og i 2005 kunne du også lese om henne i flere romaner. Roman-Halvorsen opptrer vanligvis i rødt, men også, som i Olaug Nilssens "Få meg på, for faen", i andre gevanter. "Få meg på, for faen" handler blant annet om "kona til Sebjørn", som går lei av å være husmor. Med håp om at det skal gi henne fast jobb på nepeforedlingsbedriften i hjembygden, drar hun til hovedstaden for å demonstrere utenfor Stortinget. Og der får hun øye på en kjent skikkelse i "ei svart buksedrakt med ein rosa genser innenfor jakka. Ho har ei svær veske over armen, og ho ser på klokka medan ho spring".

Ikke Petersen.

- Olaug Nilssen, hvorfor er Kristin Halvorsen med i "Få meg på, for faen"?- Det er nok litt tilfeldig at det ble henne. Men det måtte være noen som kona til Sebjørn kunne kjenne igjen, og identifisere seg med. Det ville neppe ha fungert like bra med for eksempel Jan Petersen. - Helt mot slutten av boken antyder du at Halvorsens engasjement i kona til Sebjørns sak mest er et spill for galleriet.- Ja, det var litt stygt gjort. Men samtidig, i den scenen er også Lars Sponheim med, så det er ikke noe spesifikt angrep på Halvorsen. Personlig synes jeg hun er en flott politiker. Jeg opplyser også om at alle personer, bygninger og hendelser i boken - også de som er basert på virkelige personer, bygninger og hendelser - er fiksjon. - Hvorfor er Halvorsen med i tre norske romaner i 2005?- Hun er en fargerik person, en man legger merke til. Endre Lund Eriksens bok "Det tar ikke slutt" er lagt til 1999 og kretser rundt NATOs bombing av Jugoslavia. Halvorsen er her bare ett av mange kjente navn. Både Erik Solheim og Hallgeir Langeland er med, og bokens hovedperson Brage kan også konstatere at han er høyere enn utenriksminister Knut Vollebæk. - I utgangspunktet var jeg ikke sikker på om jeg skulle ta med kjente politikere eller om jeg skulle dikte opp et fiktivt parti. Jeg valgte å gjøre det mest mulig likt slik det var den gangen, sier Lund Eriksen. - Har din Kristin Halvorsen noen egenskaper virkelighetens Halvorsen ikke har?- Nei, jeg tror ikke det. Jeg har prøvd å holde litt igjen, være litt snill med både henne og de andre figurene som er basert på reelle personer. Fokuset skal være på Brages dilemma i forhold til bombingen, ikke på de kjente politikerne. - Hvorfor er Kristin Halvorsen med i tre norske romaner i 2005?- Det er nok ganske tilfeldig. Men jeg regner også med at alle disse bøkene ble ferdigskrevet på våren i år, en periode der mye dreide seg om Halvorsen som stigende stjerne i norsk politikk.

Velmenende.

I Tore Tungoddens barnebok "Statsministeren" nevnes ikke Halvorsen ved navn. Men politikeren med "kort hår og stram, rød kjole" som sier fra om at "nå ble hun riktig lei seg" peker ikke i så mange andre retninger. - He he. Det er nok mulig å finne enkelte paralleller til virkeligheten der, ja, ler Tungodden. - Hvorfor er Kristin Halvorsen med i tre norske romaner i 2005?- Hun har en svært karakteristisk talemåte, kroppsspråk og klesstil, og er veldig tydelig i offentligheten. Det gjør at det er lett å la seg inspirere, i alle fall når man, som meg, skal skrive en bok som også skal parodiere det politiske miljø. - Jeg har ikke fått lest "Statsministeren". Hva handler den om?- Det er historien om den 10 år gamle Hannah, som nær sagt tilfeldigvis blir valgt til statsminister. Boken er ment som en humoristisk, lett satirisk fortelling om barns blikk på det politiske spillet. Og underveis møter altså Hannah blant andre kvinnen i rød kjole, som i boken er et eksempel på den velmenende politikeren. I dette tilfellet så velmenende at hun mener barn ikke kan få bestemme selv - av hensyn til barna.

Vil ikke være skurk

- Jeg visste bare om boken til Lund Eriksen. Den har jeg fått tilsendt, men har ikke rukket å lese den ennå, sier Kristin Halvorsen. Hun synes det er morsomt at hun er skrevet inn i tre romaner i år, og kjenner ikke til at hun tidligere er blitt romanisert.- Ditt litterære alter-ego er ofte kledd i rødt?- Ha ha! Jo, det stemmer bra, det.- Går du i rødt for å gi deg selv økt symbolverdi?- Nei, det er vel bare en farge jeg trives godt i.- Nå har vel ønskelisten til jul nettopp fått tre tillegg?- He he. Nei, det tror jeg ikke. Ikke før jeg får en sentral rolle i en krim.- Å ja? Og på hvilken side av loven kunne du så tenke deg å være?- Jeg vil helst slippe å være offeret, i alle fall. Det er alt jeg ber om.