Dette er Jørn Lier Horsts tredje kriminalroman, igjen med politiførstebetjent William Wisting, og hans klart beste til nå.Det starter med at etterforskeren en kveld må rykke ut til apoteket i Stavern, der en mann i bar overkropp er plassert på trappen. Han er åpenbart skutt i maven. Samme aften brenner en hytte på Kaupang ned til grunnen, og i ruinene finner man et svartbrent lik. Det pussige er at hverken den skutte eller den forulykkede lar seg identifisere. Etter en tid blir det funnet en jolle og en seilskute flytende i fjorden, det er observert folk om bord på skuten; begge fartøyer inneholder blodspor. Politiet bringer seilbåten til kai for ytterligere undersøkelser, men samme natt forsvinner den. Senere skal et lik bli funnet drivende i sjøen. Det lykkes man endelig å identifisere pr. fingeravtrykk fra Interpol, men da Wisting ønsker å gå ut med navn og bilde i pressen, sier plutselig visepolitimesteren nei av "etterforskningsmessige hensyn".

Inn på teppet.

Wisting har forøvrig tidlig i etterforskningen følt at det er mangt som ikke stemmer med tidligere erfaringer, "at noe var alvorlig galt (...) Noen var i ferd med å fjerne alle spor i denne saken." Verre er imidlertid at han får inntrykk av at hans nærmeste overordnede er lite villig til å sette inn tilstrekkelige ressurser, at man nesten kan få inntrykk av at saken(e) kanskje ikke bør løses. Med andre ord: Noen høyt på strå holder noe vitalt for oppklaringen tilbake. Wisting og en kvinnelig kollega blir sendt til Spania, der de nesten opplever et erotisk eventyr. Det er imidlertid opplysninger her som fører dem til Bergen, der svaret på det meste gis av en vettskremt kvinne. Dermed kan Wisting tvinge noen hver inn på teppet. Avslutningen blir dramatisk, og da man tror at det hele er slutt, må vår mann til igjen. Bra!