Utvandringens historie skal skrives på nytt

Nær en million nordmenn dro ut. Vi regner med at det finnes like mange etniske nordmenn i USA som i Norge. Opptil 40 millioner amerikanere har minst en blant besteforeldrene som var norsk, påpeker forlagsmannen og den tidligere journalisten Mørkhagen. Han har fått oppdraget av Gyldendal å skrive utvandringens saga. Mange verdifulle bidrag finnes fra før. Noen av de fremste kommer fra den norsk-amerikanske professor Odd Lovoll, som har skrevet om de norske miljøer i Amerika, og før ham professor Ingrid Semmingsen, som tok doktorgraden på en undersøkelse utført i årene omkring annen verdenskrig.- Min oppgave i første omgang blir å beskrive hva som lå bak utvandrernes oppbrudd fra Norge, deres motiver, deres forberedelser og deres ferd, sier Mørkhagen. Hvem var de? Hvorfor dro de? I et senere bind vil han følge utvandrerne etter ankomsten til den nye verden.

Meld fra!

- Vi vet at mange vitnesbyrd og erindringer med tilknytning til utvandringen finnes rundt om i landet. Vi leter etter kilder som ikke har vært brukt. Ikke minst søker vi kontakt med lokalhistoriske kretser. Mye finner vi i gamle brevsamlinger.- Jeg arbeider ut fra egen nysgjerrighet. I likhet med nesten alle nordmenn har jeg slekt i Amerika, som jeg gjerne skulle visst mer om. De fleste mistet etter hvert kontakten med livet i gamlelandet. Men mange, opptil en fjerdedel, dro hjem igjen. Det ble det lettere å gjøre etter hvert. De første utvandrerne brente alle broer. For dem fantes ingen vei tilbake. Deres reise var livets største, den økonomiske evne liten. Oftest brukte de opp det lille de hadde på selve overfarten.- Embedsmennene hjemme var negative. Alt i 1837 skrev biskop Jacob Neumann i Bergen sitt advarende hyrdebrev: "Varselord til de utvandringslystne bønder i Bergen stift". Folk burde bli der de hørte hjemme. Landet trengte deres arbeidskraft. Et stille tog av småkårsfolk gikk likevel ut av landet, i trass mot øvrigheten som hadde vendt dem ryggen, sier Mørkhagen. - Ofte manglet forståelsen for at dette var mennesker som ikke hadde nok å leve av der de var, som søkte et anstendig liv.

Nye landsmenn.

- Sammenligner du dem med folk fra fattige land som er innvandrere til Norge i dag?- Ved å studere dem finner vi ut hva som trakk, hvilke prøvelser og lidelser de måtte gjennomgå, og hvilke savn. Ingen reiser fra det kjente til det ukjente uten grunn.- En utvandrerhistorie i dag vil også handle om forholdet mellom de norske bureisere og indianerne som hadde landet fra før. Flere indianerkriger raste i områdene der nordmenn ryddet jord. Noen norske nybyggere ble drept av indianere. Nybyggerne omtalte etter dette indianerne som villmenn og banditter. Som andre var de farget av sin tid.Starten på utvandringen blir vanligvis satt til Cleng Peerson. Han ledet et følge på drøye 50 personer som seilte over i 1825 med sluppen "Restauration", mange av dem kvekere som ville unnslippe det norske presteveldet. Men mange norske sjøfolk hadde reist til Amerika før det. Lenge var det særlig bygdene i innlandet som ble tappet for mennesker. Der led fattigfolk mye vondt, og de hadde ikke i samme grad som kystens folk en utvei til sjøs eller i fiske. På mange av skutene ble de stuet sammen under kummerlige kår. Farsotter herjet om bord. Under noen seilinger gravla de en emigrant i bølgene hver dag. Mange var så fattige at de greide bare med nød og neppe å skaffe penger til billetten. Noen dro til Le Havre i Frankrike, der de fikk den billigste overfarten. Da de kom dit, var det noen som ikke hadde nok penger igjen. De hadde solgt alt, og kunne likevel ikke reise. Noen gjorde lykke, andre gikk til grunne.Med økt utvandring økte samtidig dødeligheten i det norske samfunn, forteller Mørkhagen. Forklaringen kan være at det var mange av de sterkeste og mest robuste som reiste, de som kunne stå for en støyt.