- Det finnes ingen sensur når jeg er utenfor Iran. Men når jeg drar dit, kjenner myndighetene til alt jeg har sagt, sier Shirin Ebadi på telefonen fra Montreal i Canada. Hun vet at alle ord blir notert.Fredsprisvinneren fra 2003 er på en lang utenlandsreise. I neste måned kommer hun til Norge.

Åpner Film fra Sør.

Shirin Ebadi frykter at den harde fløyen i det iranske regimet holder på å få overtaket. I august stengte regjeringen Senteret for forsvar av menneskerettighetene, som ble drevet av Ebadi og andre jurister. Advokatene har ført flere viktige saker i de senere år. Senteret var et sted hvor ofre for brudd på menneskerettighetene kunne få gratis hjelp. Flere land, blant dem Norge, har protestert mot stengningen - for døve ører.I Norge skal Shirin Ebadi åpne festivalen Film fra Sør 5. oktober. Festivalen, som i år arrangeres for 16. gang, presenterer film fra Asia, Afrika og Latin-Amerika for et norsk publikum. Denne gangen har Film fra Sør et spesielt fokus på Iran.Åpningsfilmen er "Offside" av regissøren Jafar Panahi. Kort fortalt handler den om noen jenter som intenst ønsker å se det iranske landslaget spille VM-kvalifisering mot Bahrain. Det er ikke så enkelt, for kvinner har ikke adgang til fotballstadion. Jentene tar på seg mannsklær i håp om å lure seg inn, men blir oppdaget og arrestert. Filmen forteller med et glimt i øyet om alle de forviklingene som dette fører med seg.- Hva sier denne filmen om kvinners situasjon i dagens Iran? - Den viser at kvinner ikke engang har grunnleggende rettigheter. Men den viser også at kvinnene ikke godtar et nei fra myndighetene. De handler selv for å forbedre sin situasjon, sier Shirin Ebadi.

Prisen hjalp ikke hjemme.

- Du skal også være hovedtaler ved et seminar på Nobels Fredssenter om kvinners rettigheter i den muslimske verden. Kan du nevne et muslimsk land som har oppnådd mye på dette feltet? - Godt og dårlig er et relativt begrep. Jeg hadde for eksempel alltid trodd at situasjonen i Nord-Europa var meget god. Men så kom jeg til en kvinnekonferanse i Finland. Der fikk jeg overrakt en medaljong - en euromynt der en fjerdepart var skåret bort. Det skulle symbolisere at kvinner behandles som om de bare utgjør det kvarte av samfunnet. Jeg sier at himmelen har den samme fargen over- alt. . . Men hvis jeg skulle nevne to muslimske land som har bedret kvinnenes situasjon, må det bli Tunisia og Malaysia.- Du sa i et intervju med nyhetsmagasinet Time i mai at Nobels fredspris slett ikke har hjulpet deg i Iran. Er det virkelig sant, og hvorfor er det i så fall slik? - Den iranske regjeringen prøvde å overse tildelingen. Presidenten sa at det var littera- turprisen som virkelig betydde noe. Iran prøvde å sensurere bort nyheten om at jeg hadde fått fredsprisen. Etterpå ble jeg tre ganger dratt for retten som tiltalt. Men på det internasjonale plan har prisen hjulpet meg mye. Jeg har fått flere talerstoler å fremføre budskapet mitt fra. Nobelprisen har åpnet mange dører.

Bok på norsk.

- Boken om din oppvekst og karrière, "Iran våkner", kommer i norsk utgave 25. september. Hva er det viktigste norske lesere bør vite om Iran? - De skal vite at det er flere kvinner enn menn med utdanning i Iran. Mer enn 65 prosent av alle studenter ved universitetene er kvinner. På noen fagområder er tallet enda høyere. Ved jusstudiet er kvinneandelen over 70 prosent. Folk i Norge bør kjenne til at iranske lover er svært diskriminerende. En kvinne er verdt halvparten av en mann, bokstavelig talt. Etter en trafikkulykke utbetales dobbelt så stor erstatning dersom offeret er en mann.Shirin Ebadi sier det også er viktig at iranerne blir nektet en så grunnleggende rettighet som å stemme på den de ønsker. Alle kandidater ved valgene må forhåndsgodkjennes av Vokter-
rådet.- Hva vil være den verste - og den beste - politikken for Vesten overfor Iran? - Det verste er et militært angrep. Det beste vil være en politikk som fokuserer på menneskerettigheter.- Kan et lite land som Norge bidra med noe i denne forbindelse? - Norge kan yte et meget betydelig bidrag gjennom sin stemme i FN, og fordi Norge har viktige oljekontrakter med den iranske regjeringen.Shirin Ebadi svarer et klart og tydelig "ja" på spørsmålet om Norge bør koble oljesamarbeidet til Irans rulleblad når det gjelder menneskerettighetene.

Ikke bruk for atomkraft.

- Hva er din holdning til Irans atomprogram? - Ingen regjering, hverken i Iran eller USA, har bruk for atomvåpen. Og Iran har mange andre energikilder: sol, vind, gass og olje.- Men et fredelig, sivilt atomprogram er kanskje akseptabelt? - Jeg kan ikke skjønne hvordan du kan tolke meg slik. Iran har overhodet ikke behov for flere energikilder!- President Mahmoud Ahmadinejad har sjokkert mange med sine uttalelser, særlig om at Holocaust ikke har funnet sted og at staten Israel bør fjernes fra kartet. I hvor stor grad er han representativ for en bredere opinion i Iran? - Maksimum er at de som stemte på Ahmadinejad ved presidentvalget, fremdeles er enige med ham. Det var totalt 49 millioner stemmeberettigede i fjor. I andre valgomgang stemte 14 millioner på ham. Vi snakker altså om 14 millioner iranere av en befolkning på 70 millioner - i beste fall!Resten støtter ham ikke.Og for én gangs skyld hever Shirin Ebadi stemmen.