Amin Maalouf er født i Libanon, men har bodd 30 år i Frankrike. Morsmålet er arabisk, men han skriver på fransk og snakker engelsk flytende. Han er kristen, og i familien finnes både katolikker og protestanter. Som barn og ungdom hadde han nær kontakt med andre religioner, særlig islam.- Det var normalt da jeg vokste opp, men er mye vanskeligere nå, forteller Maalouf. - Jeg er tilhenger av at mennesker kan ha en blandet identitet. Men folk er ikke klare til å godta det ennå, sier han.

Et annet perspektiv.

Gjennom hele sitt forfatterskap har Amin Maalouf vært opptatt av å bygge bro mellom Midtøsten og Europa. Hans første bok, "Korstogene sett fra arabernes side", har solgt jevnt og trutt i mer enn 20 år. Her får leserne et muslimsk perspektiv på en historisk epoke som er skildret utallige ganger med kristne briller. Maalouf har også skrevet en serie romaner hvor personene er på reise mellom Orienten og Vesten - noen ganger bokstavelig talt, andre ganger i åndelig forstand. Den nyeste boken, "Opphav", handler om farfaren Botros og grandonkelen Gebrayel - den første ble værende i Libanon i håp om å reformere landet, den andre utvandret til Cuba for å søke lykken der. "Opphav" ble utgitt på norsk av Pax Forlag tidligere i år.Nå er Maalouf invitert til Norge av Heyerdahl-instituttet for å være hovedtaler ved markeringen av den internasjonale minnedagen for Thor Heyerdahl 2. november. Temaet er identitet.- Har du noen gode råd til Norge, et land som inntil nylig var meget ensartet både etnisk og religiøst?

Gjensidighet.

- La meg understreke at jeg ikke har spesifikk kunnskap om norske forhold, men at jeg uttaler meg generelt. Da vil jeg si at innvandrere har en plikt til fullt ut å bli en del av det nye landet sitt, for eksempel ved at de lærer språket. Til gjengjeld må kulturen til innvandrerne få respekt. Nå om dagen snakker vi nesten bare om respekt for innvandrernes religiøse tradisjoner. For meg er det viktigere at de lærer språket sitt, sier Maalouf.- Det finnes også en holdning i Europa som går ut på at samfunnet egentlig ikke har behov for å vite noe om innvandrernes kultur. Dette er feil. Det er viktig at noen få tar bryderiet med å tilegne seg grundige kunnskaper om språket, litteraturen og kulturen deres.Og han har en advarsel: - Vær klar over at mennesker som bærer på skyldfølelse overfor sin egen kultur ofte reagerer aggressivt.

Språk er avgjørende.

Maalouf er svært opptatt av ordets makt. Han mener at alle burde beherske tre språk. Det førsteer morsmålet, som det er en menneskerettighet å kunne uttrykke seg på, både muntlig og skriftlig.Det andre er hva Maalouf kaller "hjertets språk" og skal kunne velges fritt. Det kan være et utbredt språk som spansk eller tysk, eller et språk som tales av ganske få. Det tredje er engelsk, et språk som alle bør kunne. Det hadde kanskje vært ønskelig å finne et internasjonalt språk som ikke er bundet til en bestemt nasjon eller kultur. Men nå har engelsk hatt sitt gjennombrudd på verdensbasis, og det må man bare ta konsekvensen av.Maalouf er opptatt av at skolene må tilby mer enn bare morsmålet og engelsk. Bare på den måten kan det kulturelle mangfoldet i Europa bevares. Det er også et spørsmål om identitet.