- Bør ikke bli glemt

- Hjembyens glemsel er mest utrolig, sier litteraturprofessor Irene Iversen. - At hun ikke har fått mer oppmerksomhet i Bergen enn den lite monumentale gatestumpen som er oppkalt etter henne. Iversen skriver på biografien om Torborg Nedreaas. Den kommer til våren under tittelen "Menneske i en uværstid". Hun tror en del av forklaringen på "glemselen" er at Nedreaas ikke skulle leses av det gode bergensborgerskap, fordi hun var kommunist. Mens romanene og novellesamlingene fikk overstrømmende mottagelse i hovedstadsavisene, var bergenspressen lunken.

- Heltinne.

- Men hun var en elsket forfatter, og i venstreradikale kretser på 1970-tallet ble hun en litterær heltinne.Da kom også den abortkampaktuelle romanen "Av måneskinn gror det ingenting" fra 1947 i ny utgave, og åpnet hele forfatterskapet for nye lesere. At Nedreaas ikke bare var en svært aktuell dikter, men fremdeles må regnes blant de store etterkrigsforfatterne, er Iversen ikke i tvil om.- Hun skrev jo så utrolig godt, mye bedre enn Sigurd Hoel. Hun er feilaktig blitt plassert i en bås for realistisk og politisk litteratur, men hun skrev i bilder. "Realismens poesi" har Einar Økland kalt Nedreaas litteratur. Selv en konservativ forfatter som Alf Larsen var begeistret for henne, sier Iversen.

Krigsfrykt.

- Krigen er en grunnerfaring i dette forfatterskapet. Først første verdenskrig og barnets redsel over en hel verden som faller sammen, så ungdommens indignasjon over krigsprofittørene i hjembyens bedre borgerskap. Siden kom annen verdenskrig, hvor hun så at "tyskerjentene" var ofre for krigen, og at motivene for å være på den riktige siden ikke alltid var så edle. Nedreaas levde på Stord, og slet med å skaffe mat til de to sønnene hun da var blitt eneforsørger for.- Etter 1945 kom frykten for atomkrigen. Hun og flere samtidige i etterkrigstiden, kan leses som atomalderens forfattere, sier Iversen.- De bærer med seg erfaringer fra to kriger, samtidig som angsten for en ny og mer grusom krig hele tiden er til stede i litteraturen deres.

Aktivist.

- Hva var hun politisk mest opptatt av?- Mye, men hun var både opprørt over måten tyskerjentene ble behandlet på, og over behandlingen av jødene som hadde overlevd konsentrasjonsleirene. Etter krigen så hun Sovjet som fredsvokteren og NATO som et redskap for atomopprustningen. Da NRK i 1966 fikk kritikk for å ha latt Sara Lidman slippe til med kritikk av USAs krig i Vietnam, organiserte Nedreaas støtteopprop for Lidman, forteller Iversen, og så rammet kritikken henne også.

Retningsløsheten.

Det er mye musikk både i Nedreaas' titler og i hennes tekst, og det er mye inntrykksvarhet og retningsløshet. Forfatteren Merete Morken Andersen, som har skrevet etterord til 100-årsutgaven som kommer i disse dager, mener dette er en del av det politiske ved Nedreaas litteratur. At Nedreaas så "litteraturen som en kraft som kunne sette noe i bevegelse" og skape en "bevegelsen fra ubevissthet til bevissthet, og derfra videre til handling".