"Siste utvei" er tredje bind i den berømte Garnethill-trilogien, som begynte med "Døden på Garnethill" og fortsatte med "Eksil". Problemet med slike fortsettelsesbøker er at det i bind to refereres til personer fra bind én og i bind tre til personer fra begge. Dermed pålegges leseren ikke bare å leke detektiv når det gjelder det kriminelle, det går like meget på undre seg over hvem i huleste denne mannen som nevnes i forbifarten egentlig er, hva han har gjort og hvilken plass han har i historien.

Drikkfeldig.

Nå. Den drikkfeldige unge Glasgow-kvinnen Maureen O'Donnel er aktoratets kronvitne i rettssaken mot psykiateren Angus Farrel, som er siktet for å ha drept to menn; han er også mistenkt for å ha voldtatt flere av sine kvinnelige pasienter, men dette punktet er foreløpig ikke med i siktelsen. En av mennene som lot livet var Farrels kollega Douglas Brady. Han var Maureens kjæreste inntil hun fikk vite at han var gift. Mens hun venter på rettssaken, drikker dårlig whisky, selger smuglersigaretter på et loppemarked og trakasseres av politiet titt og ofte, har hun mer å bekymre seg over. Michael, faren hennes, er dukket opp, og søsteren Una har født et pikebarn. Michael misbrukte Maureen da hun var barn, og nå er hun redd for at han skal fortsette med den nyfødte, særlig ettersom Una aldri har trodd på at faren skjendet søsteren.

Forliksretten.

Maureen blir kjent med en eldre dame på loppemarkedet. Damen ber om hennes hjelp til å stevne den velbeslåtte sønnen for forliksretten. Han skylder moren penger. Maureen fyller ut skjemaet for den åpenbart skriveukyndige kvinnen, som like etter blir innlagt på sykehus med ansiktsskader. Da Maureen besøker henne, er hun livredd, men ber om hjelp til å komme seg bort. Like etter dør hun. Maureen er sikker på at sønnen har tatt livet av moren og klekker ut snedige og raffinerte hevnplaner."Siste utvei" er i likhet med de to første bindene, røff lesning, ofte på grensen til det smertefulle. Medynk, enn si sentimentalitet, er ikke dagligdagse begreper blant skurker og helter. Denise Mina legger med andre ord ikke fingrene imellom, men å påstå at hun overdriver, skriver spekulativt, er det ingen grunn til. Garnethill-trilogien er en kraftprestasjon - på flere plan.