Marisha Pessl var en umiddelbar suksess da "Utvalgte emner i katastrofefysikk" utkom i USA i fjor. The New York Times gjorde et nummer ut av at boken ble lansert uten bilde av den usedvanlig vakre forfatteren, noe forlaget begrunnet med at denne boken overhodet ikke trengte drahjelp av et pent ansikt. Det hadde de sannelig rett i: Avisen kåret den senere til en av årets ti beste bøker, og nå kommer den ut på adskillige språk.

Jungel.

Å lese "Utvalgte emner i katastrofefysikk" er som å være med på en heseblesende, fascinerende omvisning i en eksotisk jungel. Boken er både svært spennende og full av detaljer, og leseren dras fremover og innover samtidig. Vi møter først hovedpersonen, Blue van Meer, som student ved Harvard. Hun føler seg frynsete i kantene, eller som hun selv uttrykker det: "Jeg var i ferd med å bli Sløv og Skrudd (rene rasteplasser langs veien mot Hoppende Gal), en sånn person som i godt voksen alder kryper sammen ved synet av barn eller som med vilje raser rett inn i en tett flokk med duer som går og hakker og spiser smuler og passer sine egne saker." En lærer forteller om et eksperiment i et fengsel, der et forsøk viser at episk diktning er et egnet hjelpemiddel i rehabilitering noen av de mest hardbarkede kriminelle. Blue skjønner at hun må skrive sitt epos.

Lærd.

Hun mistet moren sin da hun var fem, og siden har hun og faren, en av landets beste statsvitere, fartet rundt mellom ulike læresteder i USA, et semester her, et semester der. På veien har de lest klassikere, hørt CD-er med betydningsfull dramatikk, og snakket om vesentlige temaer. Med andre ord er det en sprenglærd 16-åring som kommer for å ta sitt siste skoleår i den lille byen Stockton. Her blir hun etter hvert involvert i en merkelig gjeng fra skolen, anført av læreren Hannah Schneider. Helt fra starten opplyses leseren om at Schneider dør, noe som medvirker til Blues senere følelse av å være på vei mot galskapen. Dette bidrar sterkt til å skape den dirrende spenningen i en fortelling vi skjønner leder frem mot et stort drama.

Full pakke.

Det er absolutt ingenting som minner om minimalisme i "Utvalgte emner i katastrofefysikk", hverken det vakre, overdådige omslaget eller tykkelsen (650 sider) skjuler at vi her snakker om den rene konfektesken. Setningene er lange og omstendelige, i tillegg inneholder romanen illustrasjoner av forfatteren og utallige referanser. Hele veien blir leseren bombardert av bilder, metaforer, refleksjoner, sitater og observasjoner. Her er et eksempel, fra kapittelet "Stormfulle høyder", som handler om Blues forelskelse i gartneren: "... hele han oste av Tahiti. En som er velsignet med Tahiti, kan nemlig, samme hvilken tid det er på døgnet eller hvor mye jobb som skal gjøres, lukke øynene og få virkeligheten, med sine lunefulle gressklippere, pjuskete plener og trusler om oppsigelser til å forsvinne. På et blunk vil han ganske enkelt befinne seg på Tahiti, splitter naken, og med en kokosnøttdrikk i hånden, kun mottagelig for vindens rytme og havets pikeaktige sukk."

Referanser.

Innholdsfortegnelsen kalles "Hovedpensum (Obligatorisk litteratur)", og ender i en "Avsluttende eksamen". Kapitlene har titlene til kjente verk, som "Othello", "Moby Dick" og "Gjøkeredet", og innholdet i kapitlene er relevant i forhold til originallitteraturen. I tillegg inneholder romanen utallige referanser til smått og stort i parenteser, mange av dem fiktive. Til tross for at Pessl altså kaster rundt seg med henvisninger til kulturhistorien, til særlig glede for bok- og filmelskere, er det ikke vanskelig å henge med. Det er altså ingen grunn til å la være å lese "Utvalgte emner i katastrofefysikk" fordi man ikke har den vestlige kanon inne. Referansene fungerer ikke arrogant eller ekskluderende, kanskje mest fordi Blue selv er så rett frem og lett å like. Snarere fremstår det hele som en lek, en påpekning av at ingenting er nytt, at vi er omgitt av fiksjon og fortellinger, at ved et klikk på nettet kommer man hvor som helst - eller at alt henger sammen.

Eventyr.

Dette er en bok man blir glad av å lese, ikke bare fordi den er et stort, deilig eventyr, men også fordi det er fantastisk at en ung forfatter kan levere en så spektakulær roman. Pessl selv har så langt bekreftet at hun arbeider med en ny bok, med andre personer. Vi får leve i spenning.