I går manet førstelektor Per Bjørnar Grande ved Høgskolen i Bergen til kamp mot krimbøkene i en kronikk i Aftenposten . Han hevder at krimmen amputerer litteraturen, og spesielt fortrenger den seriøse skjønnlitteraturen. I dag får han vann på mølla fra tall som Synovate MMI i går hentet ut fra Den Store Norske Forbrukerundersøkelse, hvor 15 000 mennesker er spurt om hvilken litteratur de er mest interessert i.

Økt interesse.

I 1998, for nærmere ti år siden, var interessen for skjønnlitteratur og krim/spenning like stor. I hvert fall svarte 30 prosent i 1998 at de er meget interessert i disse genrene. Tall som Synovate i går hentet ut for Aftenposten, viser at 40 prosent nå er meget interessert i krim, mens de som er like interessert i skjønnlitteratur bare har økt med 2 prosentpoeng, til 32 prosent. De andre genrene har holdt påfallende stabilt på interessen. Det er særlig blant kvinner, de ivrigste leserne, at endringen har vært størst. I 1998 hadde skjønn et klart forsprang med 45 prosent over krim, som bare 36 prosent var veldig interessert i. I dag har krim tatt ledelsen også blant kvinnene, med 48 prosent, mot skjønnlitteraturens fortsatt respektable 47 prosent.

Krimforskning.

Hans H. Skei er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har i flere artikler og forelesninger tatt for seg krimlitteraturen. Han er også anmelder i Aftenposten, både av krimbøker og seriøs skjønnlitteratur. Nå søker han om midler fra Norges forskningsråd for å få til en seriøs forskningsinnsats på krimfeltet. Til nå har genren nesten ikke vært forskningsobjekt, til tross for at den altså nå interesserer norske lesere mest.- Ikke bare er krimlitteraturen blitt viktig og dominerende, men krim fra de nordiske
land har også fått en enorm
gjennomslagskraft i andre europeiske land. Som krimleser blir du nå en del av et publikumsfellesskap som snart er globalt. Krim spiller etter hvert en betydelig rolle innen den litterære institusjon, sier Skei.

Formelpreget.

Grande mener i sin kronikk at krimlesere "i stedet for å bruke litteraturen for å spore opp livet sitt, for å gi det mening og perspektiv, forkaster ... den seriøse skjønnlitteraturen i behovet for kjapp og lite krevende underholdning." Skei er enig i Grandes grunnleggende premiss om at den seriøse skjønnlitteraturen er bedre og tilbyr større litterære opplevelser enn hva ofte formelpreget krim kan bidra med.- Utover dette blander han snørr og bart. Folk som leser krim kaster ikke bort tiden sin fordi de leser krim. Jeg kjøper ikke hans påstand om at krimlesere lever overfladiske og kjappe liv. Han har en overdreven tro på sammenhengen mellom lesning og levd liv, sier Skei. Professoren vil også på det sterkeste bestride Grandes påstand om at krimlitteraturen fokuserer på mordet, omtrent slik pornolitteraturen fokuserer på kjønnsorganene.- Det som er fokus i en krim er jo etterforskningen, ikke mordet. Det kan ofte dreie seg om en filleforbrytelse, den er ikke poenget, mener Skei.

- Leverer ikke metervare

- God krim er like bra som god skjønnlitteratur og dårlig krim er like deprimerende som dårlig skjønnlitteratur, fastslår han. Faldbakken, som for noen år siden gikk fra å være skjønnlitterær forfatter til krimforfatter, mener Grande parodierer genren. Han synes eksemplene hans er for snevre og mener det er feil å sammenligne krimlitteraturen med en virkelig stor klassiker som Proust. - Hans angrep er et uttrykk for en personlig frustrasjon over veksten i en genre, han avviser totalt en egen vilje og evne til å vurdere krimgenren med åpent sinn, mener han. Faldbakken møter mange med lignende holdninger.

Fiendtlig.

- Reaksjonene på min første krimbok var helt fiendtlige. Akkurat som om dette var noe jeg ikke burde holde på med, sier han. I disse dager er forfatteren i ferd med å fullføre nok en krimbok: "Tyvene". Han forteller at han trives med å skrive krim og synes det er morsomt.- Det er absolutt mulig å fornye genren. Tenk på de mulighetene for beskrivelser det ligger i å beskrive et menneske som befinner seg i gråsonen mellom normalitet og galskap. Jeg hadde ikke holdt på med dette hvis jeg ikke mente det var store muligheter til å utfolde meg på det litterære feltet, sier krimforfatteren.

Ingen flatpakker.

- Jeg ser ikke på krimforfatterskapet som et kunstnerisk kall, det er et håndverk. Min ambisjon er å strebe dithen at jeg ikke leverer en flatpakket metervare til underholdningsindustrien, fastslår han. Selv mener han at han bidrar til fornyelse i "Tyven", som trolig vil være klar til bokhøsten. - Jeg er bitt av basillen. Jeg opplever en sinnssyk glede i det å kunne sette meg ned og fortelle en historie. På et punkt mener han Grande har rett: - Mange kriminalromaner er dårlige romaner selv om det kan fungere godt som krim, men jeg vil ikke være med på generaliseringen hans. Noen dyrker genren for genrens skyld og noen gjør noe litterært ut av det.