Nadeem er drosjesjåfør i Casablanca og blir involvert i noe uhumsk han ikke vil være med på lenger. Han får tvilsom hjelp og havner i København; der blir han fratatt sitt falske pass. En norsk prestedatter, den frilynt kristne Thea, ønsker å hjelpe ham til Norge, men da hun er borte fra ham et kort øyeblikk, forsvinner han. Starten på det hele er nokså usammenhengende fortalt. På slutten blir noe av det oppklart, men løse tråder flagrer hele tiden. Nåja. Nadeem havner i Oslo, og etter en tid søker han kirkeasyl. Også her er Thea sentral. Men så skal gudshuset avvigsles og rives, og Nadeem tilbys husvære i leiligheten til Truls, snekker og Theas etterhånden halvkjæreste. Halv fordi Truls innleder et forhold til gårdeieren. Hun heter Pelle og bor på loftet.

Humor.

Rakneruds lett koketterende skrivepositur er ikke alltid av det gode. Her finnes en bra porsjon humor, selv om den noen ganger kan bli litt masete. Men hans fremskrivninger irriterer, særlig når han tilføyer: "La oss likevel ikke foregripe begivenhetenes gang" - hvoretter han foregriper igjen og igjen. Kort sagt, disse og andre drøftelser av egen tekst overbeviser ikke. Han kommer heller ikke udelt heldig fra oppbudet av hippe og forlorne klisjeer, skjønt de ikke beløper seg til mer enn skjønnhetspletter i teksten som helhet. Jevnt over er språket både variert og dynamisk. Men ord- og trykkfeilene skjemmer. Forfatteren har en fortid som bygningsarbeider. Det merkes. Jeg har aldri fått en mer grundig innføring i snekring i et skjønnlitterært verk.

Seriøst ærend.

Nå. Forfatteren har et høyst seriøst ærend, og det kommer han godt fra. Ett er at det blir begått et drap i Truls' leilighet, den eiegode og uselviske Thea inngår proformaekteskap med Nadeem slik at han slipper å bli sendt ut av landet, med vond personlig følge for henne. Rakneruds kritikk av norsk innvandringspolitikk svir, men han slår dertil i flere retninger, og treffer stort sett hele tiden. TERJE STEMLAND