Tam avslutning

B. Andreas Bull-Hansen er åpenbart en forfatter med stort samfunnsengasjement. I den dystopiske trilogien om Evv Lushon, en genmanipulert, ulvelignende nattjeger, har han en rekke saker på agendaen; både miljøspørsmål, religionskonflikter og genteknologi er temaer som går igjen.I bunnen av romanene ligger det imidlertid en historie om kjærlighet og selvoppofrelse. Som en Job eller Odyssevs blir Evv utsatt for den ene prøvelsen etter den andre, og for kjærlighetens skyld tar han på seg et offer det knapt er mulig å forestille seg.

For hjelpsom.

Bull-Hansen har utvilsomt nedlagt et stort arbeid for å skrive frem et post-apokalyptisk univers som samtidig fremstår som realistisk og overbevisende. Problemet med "Evercity", den siste boken i trilogien, er at den opptrer altfor hjelpsomt overfor leseren. Fortelleren holder oss hardt i hånden og fôrer oss stadig med helt unødvendige rekapitulasjoner og forklaringer. Et eksempel: Da Evv etter et langvarig fangenskap hos menneskene blir gjenforent med familien sin og hæren han er leder for, må vi gjennom lange haranger om hva som har skjedd med den og den, uten at det har noen funksjon for fortellingen som sådan. Dermed stopper fremdriften opp, og lange partier i teksten bærer preg av å være rene oppramsinger av hendelser.Samtidig er det vanskelig
å bli særlig engasjert i selve Evv Lushon-skikkelsen. Følelsesregisteret og tankekapasiteten forfatteren har utstyrt ham med, er nemlig så begrenset at han i lengden nødvendigvis må fremstå som psykologisk uinteressant.