Kommer liberalerne tilbake?

I USA kommer nå liberalerne tilbake. Bush-administrasjonen er politisk konkurs, og demokratene har gode sjanser til å vinne presidentvalget i 2008. Men skal de klare å gjenreise den liberale tradisjonen i Amerika, må de få overtaket også ideologisk. Da Bush den yngre kom til makten, var det et foreløpig sluttpunkt i en lang prosess hvor konservative ideologer gradvis vant kulturkampen. Så overveldende ble deres dominans at selv ordet liberal forsvant fra det politiske ordskiftet, bortsett fra som skjellsord.I boken "Freedom's Power" maner forfatteren liberalerne til å reise ryggen. Paul Starr er professor i offentlig politikk ved universitetet i Princeton, redaktør av American Prospect, og en frontfigur i den liberale intelligentsia. Han forstår at det skal mer til for venstresiden enn å vinne et valg eller to, de må også bygge seg en politisk plattform å stå på, herunder ideologisk.

Liberal visjon.

Starr ser liberalismen som den store amerikanske og britiske tradisjon, og arbeider seg frem til "et liberalt prosjekt for vår tid". Det gjør han historisk. Den liberale visjonen har sine røtter i the Glorious Revolution i England i 1688 og den amerikanske revolusjonen et hundreår senere. Ut av disse revolusjonene kom det en dobbelt idé om menneskerettigheter og rettsstat. Etterhvert ble liberalerne demokrater og aksepterte prinsippet om universelle rettigheter, men kjerneideene forble de samme. Borgerne, nå alle borgere, har rettigheter. Rettsbeskyttelse beror på sterkt statsstyre. Sterkt statsstyre er imidlertid også farlig, og må derfor utøves innenfor strenge konstitusjonelle grenser.Så følger to videre forutsetninger: (1) Borgere som nyter trygghet og beskyttelse blir gode og produktive borgere. Liberalismen er derfor til beste for økonomien og for fremskritt generelt. (2) Begrenset statsmakt vinner tiltro og legitimitet og kan derfor utøves med styrke og effektivitet. Rettsstaten er sterk fordi maktbruken er kontrollert. Det er denne blåøyde optimismen som gjør mange av oss til begeistrede liberalere.Ideologisk sett kan det liberale prosjektet bygges på én av to måter. Enten settes borgerne først og liberalismen selges i kraft av sin evne til å fremme velferd og likhet. Alternativt settes den sterke staten i forgrunnen, mens likhet og velferd blir mer et middel for å gjøre staten sterk.I Amerika har middelklassen i lang tid gjort det dårlig, uten reallønnsvekst og med forbedret levestandard bare gjennom mer arbeid. Jevnt 12-15 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Man skulle tro at det liberale alternativet her kunne være i den liberale velferdsstaten. Men det er det ikke.

Statsstyrke.

Starrs bok er et akademisk mesterstykke, men også politisk og strategisk. Det er statsstyrke hjemme og i verden som skal selge det liberale prosjektet. Bush mislyktes fordi han ikke respekterte rettsstaten, men forsøkte å styre med uhemmet makt. Slipp liberalerne til igjen, sier Starr, og Amerika vil finne igjen sin rettmessige storhet.Også litt velferdsstat følger med - bedre helseforsikring og sterkere innsats for de unge - men flaggsaken er makt og nasjonal ære. Starrs liberale prosjekt kan fortolkes på forskjellige måter. Det kan være skarp realisme og god strategi for å gjenvinne makten. Men man kan også se det slik at i Amerika i dag er selv en ledende og viljesterk liberal ideolog tvunget til å bøye seg for de konservative motideologenes fortsatte styrke.STEIN RINGEN Professor of Sociology and Social Policy, University of Oxford