Fantes hilsen til Hamsun

Han er blitt karakterisert som den litterære beatgenerasjonens storebror. For den fremste av dem, Charles Bukowski, var han litterær gudfar. Det var også Bukowski som trakk den italienske immigrantsønnen John Fante frem i lyset og sørget for at Fante henimot slutten av sitt liv ikke lenger var fullt så uberømt som han var blitt. Bukowski oppnådde dette med å skrive et forord til en 1980-utgave av en roman fra 1939, "Ask the Dust". Jon Fante ble født i 1909 inn i en fattig italiensk immigrantfamilie i Colorado. Drømmen om å bli forfatter våknet tidlig i ham, et prosjekt han fikk i gang etter å ha flyttet til Los Angeles i 1930 og i 1932 fikk trykt sin første novelle i et anerkjent tidsskrift. Den første romanen han fikk utgitt kom først i 1938, "Vent til våren, Bandini" - våkent opptatt i Sigurd Hoels Gule Serie i 1940, oversatt av Johan Borgen.Denne Bandini går igjen som hovedfiguren i et helt knippe, ironiske, sterkt selvbiografiske Fante-romaner, inkludert "Spør støvet". Bandini er Fantes alter ego, den unge italienskættede skribenten som har ett mål for øye: Å kare seg frem og ikke minst opp her i verden ved å bli "verdens største forfatter". Den er denne drømmeren og ambisiøse, selvsikre, men akk så fattige jeg-figuren vi møter i romanen som omsider foreligger på norsk i Børge Lund utmerkede versjon.

Hamsun-beundrer.

Fante var en stor beundrer av Knut Hamsun, og bokens tittel er hentet fra ham, fra "Pan", der Glahn forteller om Piken i Taarnet: "Den anden han som en Slave, som en gal og som en Tigger. Hvorfor? Spør Støvet paa Veien og Løvet som falder, spør Livets gaatefulde Gud; for ingen vet saadant. Hun ga han intet, nei intet ga hun ham og han takket henne dog. Hun sa: Gi mig din Fred og din Forstand! Og han sørget bare over at hun ikke bad om hans liv."Som "Sult" handler boken om en forfatterspire som drømmer om suksess og går rundt og sulter og lever fra hånd til munn: "Det var så trist der nede i magen min. Det var mye gråt, og dystre små skyer av gass kløp meg i hjertet."Men gavmildt strør han om seg når det lille honoraret en sjelden gang materialiserer seg, eller han får en seddel i posten fra mor hjemme i Colorado. Sentralt i tilværelsen står servitrisen Camilla på en lokal kafé, en mexicansk ungjente som han utvikler et svært komplisert og sjelelig utmattende forhold til, der følelsene og holdningene svinger mellom hat og kjærlighet, forakt, avvisning og avhengighet.

Opp og frem.

Fantes bøker er preget av den arbeiderklasse, det immigrantmiljø og det katolske familieliv han var født inn i. Stadig handler det om strevet med å klatre, og dermed også markere egen posisjon, for eksempel i etnisk forstand: Det er dog "bedre" å være italiensk enn mexicansk, men det eramerikansk forfatter Bandini vil være. Det ligger spenning i Fantes Bandini-bøker, mellom det sosiale klassekollektivet og kunstneres individualitet. Bandini er temmelig emosjonelt bøllete og selvsentrert så det holder, men likevel ikke uten interesse for andres vel. Samtidig handler det om immigranter og immigrantbarns vilje og strev, deres usikre håp og drøm om å bli assimilert, bli en del av det normale storsamfunn - en problemstilling heller ikke ukjent på våre kanter.Det Fante selv etterhvert skrev og fikk trykt, ga ikke levemåten, men han fant en nødhavn ved å skrive for filmstudioer i Hollywood; "kristenhetens verste jobb", ifølge ham selv. Helsen holdt ikke, diabetes førte til at han måtte amputere et ben, og i 1978 at han ble helt blind. To år etter forlangte Bukowski av sitt forlag at "Spør støvet" skulle utgis med hans eget forord. Så skjedde. Fante kom i gang igjen med skrivningen, nå i form av diktat til sin kone. Etter hans død i 1983 kom flere bøker, og Fante ble svært velfortjent mindre uberømt, som en "forfatternes forfatter" og som et av de betydeligste "italienske" bidragene til amerikansk litteratur.