Den sta helten fra "Sirkelens ende" (2001), arkeologen Bjørn Beltø, gjenoppstår her i en ny kodekrim. Men 39-åringen er ikke bare sta. Han er nærsynt, nervesvak, klaustrofob, albino og vegetarianer. Og la det straks være sagt: Tom Egeland imponerer igjen med sine umåtelige kunnskaper, store fantasitilfang og fine skriveferdigheter. Med basis i historiske hendelser utklekker han en fiksjon og en intrige som kan få noen hver til å snappe etter pusten. Eller betenk de perspektiver som åpner seg ved en kultus som inkorporerer egyptisk gudelære, norrøn åsatro og kristendom. Og tenk om det er slik at teologiske og historiske grunnsetninger som menneskene har tatt for gitt fra uminnelige tider av, ganske enkelt er uten rot i tro og virkelighet, har utspring i dyp uvitenhet eller utspekulerte falsknerier.

Dramatiske tilbakeblikk.

En essensiell del av Egelands skriveteknikk er å avbryte nåtidshandlingen med historiske tilbakeblikk: Intrigespill og selvvalgte giftbegre blant faraoer og halvguder i egyptiske dynastier, vikingenes råskap, gull-, blodtørst og skittenferdighet, hellig Olavs aborterte forsøk på å kristne landet, Snorre Sturlassons blodige endelikt på Reykholt i 1241. Disse beretningene supplerer på utmerket vis Bjørns strev med å finne sammenhenger i kodet historisk materiale. Forrykningene på tidsplanet gir en fin vekselvirkning mellom møysommelig, rebusaktig forskning og actionpregede opptrinn. Tverrsummen blir at mulighetene har ingen grenser, at handlingstrådene er uten ende.Snart skal imidlertid nåtidsplanet også fylles med dramatikk og vold. Bjørns undersøkelser og funn har langt mer enn akademisk interesse.

Druknet i badestamp.

Det starter med at Bjørn blir tilkalt til Island av sin venn sira Magnus, prest og Snorre-kjenner; han bor endatil på Reykholt. Han har kommet over et ukjent Snorre-manuskript, håndskrevet av sagadikteren selv, utstyrt med tre symboler: En egyptisk ankh,runetegnet ty,et kristent kors og et pentagram, som mellom annet står for vern mot magiske makter. Det er med andre ord rene lekkerbiskenen å sette tennene i for en ambisiøs arkeolog, men sira Magnus blir drept, druknet, hodet er presset ned i Snorres badestamp - og manuskriptet er stjålet. Men den gode presten ante nok at det var fare på ferde, og han hadde tatt sine forholdsregler.Det ene leder til det andre. Takket være Snorres kodede opplysninger finner Bjørn, i samarbeid med en islandsk professor, noen dokumenter skjult i "den hellige hule" ved Thingvellir, og det er disse noen prøver å tilrane seg hele handlingen igjennom, for de inneholder teologisk sprengstoff. Ja, det går faktisk på Mosebøkene løs.

Eksplosjonsartet.

Den videre forskning og avkoding bringer Bjørn rundt om på kloden. Først jakter han på symboler og tegnsystemer i norske klostre og stavkirker, som er plassert i landskapet i henhold til sakral geometri, inspirert av de gamle grekere og egyptere, av oldtidens kosmologi. Det svar som søkes, er hele tiden: Hva var det Olav (den senere hellige) fikk med seg som rovbytte på et tokt som ikke er historisk opptegnet? Bjørn er også innom arkeologiske og historiske forskningsinstitutter, et renommert antikvariat i Roma, egyptiske gravkamre, Washington - før det hele ender eksplosjonsartet i Den dominikanske republikk.Hele tiden blir han holdt øye med av brutale arabere. De vet hvor han til enhver tid befinner seg, han blir utsatt for grove trusler, kidnapping, vold. Folk dør rundt ham. Men han fortsetter ufortrødent. Hans halsstarrighet lar seg nok underminere, men ikke knekke avgjørende."Paktens voktere" er et uforlignelig eventyr, en grensesprengende fabel.