Dette dreier seg om en meget velskrevet roman av en erfaren forfatter som også tidligere har vært innstilt til flere av de høysthengende britiske litteraturprisene. Så kan jeg bare lure på hvorfor jeg ikke har kjent til henne, eller hvorfor hun ikke har vært oversatt før. Formodentlig min egen (og forlagenes) feil.

Levende og døde.

Hinsides svart er en bok om ånder, om forholdet mellom levende og avdøde, og om forholdet mellom to vidt forskjellige kvinner som skal prøve å leve sammen i en mekanisk verden som er litt for firkantet til å kunne se virkeligheten fra deres synsvinkel. Dessuten er det en svært morsom bok.Alison er veldig tykk, dessuten har hun kontakt med en vrimmel av avdøde i åndeverdenen. De fleste er noen temmelig ufyselige, brutale, vulgære og meget kriminelle menn som tvinger seg på, og som har hatt med hennes redselsfulle barndom å gjøre. I tillegg er det noen riktig søte, gamle dameånder der.Colette er tynn, svært korrekt, middels velutdannet og nyskilt fra en enkel og nokså tarvelig mann med interesse utelukkende for bil- og sexblader. Hun har sterke oppfatninger om hvordan man bør regulere sitt liv.De to møtes og blir enige om å flytte sammen, slik at Colette kan bli Alisons sjåfør, regnskapsfører og assistent; etter hvert blir hun også mediet Alisons livsadministrator. Alison er et godt menneske som formidler kontakt mellom de levende og de døde, og slik tjener hun til livets opphold: "Du skjønner, jeg lever av det. Det er forskjellen mellom meg og de som er gærne. Man blir ikke kalt gal hvis man kan leve av det."

Konkret og menneskelig

. Det er jordnær livsvisdom, i en bok krydret med temmelig konkrete, fysiske metaforer: "Hun hadde en fornemmelse av hva som var i kassene, men idet hun gikk inn i huset, gled den bort, som innholdet av en sprøyte som glir ut av spissen og inn i en åre.""Hinsides svart" forteller først og fremst svært mye om mennesker og om hvordan de ordner sitt forhold til livet, samt om forholdene mellom forskjellige mennesker. Ved siste side beklager man at boken er slutt, men så fort griper den ikke taket i en. Inger Gjelsviks oversettelse er fantasifull og levende, men litt for sterkt preget av engelsk tegnsetting og syntaks. Et par steder er det valgt tvilsomme løsninger - vi snakker vel om verdensmesterskapet i fotball på norsk, ikke "verdenscupen". Og selv om det står "gravadlax" på en engelsk meny, heter det gravlaks på norsk. Dessuten skjemmes boken av unødig mange trykkfeil.