Da Irène Némirovskys ukjente roman fra okkupasjonstiden og panikkflukten fra Paris, "Suite Francaise" - på norsk "Storm i juni", ble utgitt i 2004, slo den ned som en litterær bombe. Datteren til forfatteren, som var en respektert skribent og fetert overklassekvinne av jødisk avstamning, hadde skjult manuset under krigen og gjennom en menneskealder. Forfatteren selv ble arrestert sommeren 1942 og deportert til utryddelsesleiren Auschwitz, der hun døde kort etter ankomsten.Némirovsky ga ut flere romaner på 1930-tallet, men kuriøst nok er det en av hennes upubliserte historier som bare hadde gått som føljetong i et magasin, "Maitre d'Ames", som nå gis ut på norsk. Det er et nådeløst, Balzac-aktig, portrett av en outsider, som forfatteren til en viss grad også var selv. Hun forteller historien om en typisk "levantiner", som man sa i disse årene, en fattig lege av jødisk-ukrainsk-gresk og italiensk avstamning som fra Svartehavskysten emigrerer til det forjettede og forfinede Frankrike. Men til tross for den prestisjetunge yrkestittelen, må Dario Asfar lenge kjempe for å overleve nederst på den sosiale rangstigen, i fattigdom for å fø en elskende kone og en liten sønn; slite, sulte og etterhvert kynisk bedra seg oppover.

Aldri bra nok.

Men Dr. Asfar lykkes til slutt i å etablere seg som motelege, sjelelege for deler av overklassen, og særlig for en styrtrik industrileder og gambler med en vakker kone som den unge legen ser som idealet på det uoppnåelige europeiske, franske - hele tradisjonen av kultur, manerer, stil, Historie og Ære. Han innser likevel at han aldri blir den respektable og respekterte personen han higer etter å bli, men synes å være dømt fra fødselen til å forbli en innvandrer og en teppeselgers sønn.Det er et iskaldt og brutalt speil som den jødiske Irène Némirovsky holder opp mot alle håpefulle fra minoritetene, de som tørster etter å ta del i noe de oppfatter som toppen av lykke og sivilisasjon, men som innerst inne fornemmer og forstår at de aldri vil bli akseptert. Samtidig beskriver forfatteren den sosiale og økonomiske overklassens hulhet og dekadanse i den turbulente mellomkrigstiden på en måte slik at vi føler at det er en verden på kanten av stupet.

Mammon.

Vi fornemmer også at tittelen, Sjelenes Herre, ikke bare henspiller på den på de fleste måter sympatiske immigrantdoktoren, han som tusker med sjelesorg, stjeler litt fra Freud og psykoanalysen og fravrister de rikeste deres millioner, slik at han selv kan flytte inn i en stor borgerskapsleilighet på Aveny Hoche. Men slik Dr. Asfar aldri får nok, og hele tiden beveger seg på randen av ruin, med fattigdomsspøkelsets kalde pust i nakken, skjønner vi at den virkelige Sjelenes Herre, det er mammon, pengene, suget etter rikdom og suksess, som aldri slipper taket.En roman skrevet i en slags kjølig fortvilelse, og når vi vet hva som skjedde med den bejublede og pelsbekledde Irène Némirovsky, blir boken nærmest profetisk uhyggelig. Oversettelsen til Kjell Olaf Jensen er smidig og intens, og synes ikke å stå noe tilbake for forfatterens beherskelse av de språklige nyansene i dette kammerspillet fra Frankrikes og Europas jazz-age og dans rundt gullkalven.