Sinnrikt og lys levende

Førstebetjent Knut Moen i Kripos, som har opptrådt i de fleste av Jørgen Gunneruds krimmer, befinner seg denne gang på Toten. Sammen med en venn fra politihøyskolen, lensmann Asbjørn Gihle, skal han på høstjakt. Samme morgen de skal legge ut, får lensmannen en telefon. Dermed har de ikke annet å gjøre enn å glemme hjorten og konsentrere seg om en utspekulert morder. Skjønt: I begynnelsen virker saken opplagt, praktisk talt løst, og Knut skal etterhånden øve en ikke ubetydelig grad av selvkritikk for at han har tatt for lett på det hele.

Begavelse og spesiale.

Hallo, krimlesere out there, har dere innsett hvor dyktig Jørgen Gunnerud egentlig er? Ett er hans begavelse for å utpønske sinnrike krimintriger, hans spesiale er persontegningene. Med få riss holder han frem lys levende mennesker. Dessuten har han en egen evne til å skrive dialoger som formelig dirrer. "Høstjakt" er hans syvende kriminalroman og etter denne lesers forstand hans beste. Her legges ut blindspor på blindspor, men det er ikke bare forfatterens krimhåndverk som treffer solar plexus. Stedskoloritten, lokalmentaliteten sitter som et skudd, og hadde ikke Wikipedia hevdet noe annet, kunne man ha sverget på at Jørgen Gunnerud er født og oppvokst på Toten. Hans humor er heller ikke av veien. Han raljerer friskt over løssalgspresse og kjendisadvokater; dessuten må det være noe med ham og fotball. Her opptrer flere personer som det hefter litt av hvert ved. En av dem bærer navnet Mini Jakobsen, en annen Arne Dokken.

Oversprøytet med blod.

Det er begått drap på et psykiatrisk behandlingshjem for ungdom. Da miljøarbeider Reidar Olsby kom på jobb klokken 07.00, fant han nattevakten, Anne Sørli, knivstukket og drept og den 15-årige innlagte Per Erik Henriksen oversprøytet med blod. Det eneste han sa var "at det var han som gjorde det". Det blir samtidig klart for politiet at det har vært begått innbrudd på institusjonen samme natt. Også det påtar Per Erik seg skylden for. De øvrige innlagte og resten av personalet er på Sverige-tur. Dit fikk ikke Per Erik være med fordi han nylig hadde angrepet en kvinnelig praktikant. Angrepet hadde ført til at han var blitt truet med utkastelse, og både innbruddet og drapet er hans svar på trusselen, hevder han. En lærer, Stein Hovelsrud, blir tilkalt. Han er av den bestemte mening at Per Erik "juger på seg et drap", og han forteller hvorfor.

Mer død.

Knut bestemmer seg for å gjøre seg kjent med omgivelsene rundt institusjonen, og går bort til et lite hus der det ryker fra skorsteinspipen. Plutselig dukker det opp en åpenbart beruset mann og angriper førstebetjenten. Inne i huset ligger "en liten kar" på sofaen, død ... Politiet sperrer av institusjonen. Like fullt blir det begått nytt innbrudd der påfølgende natt, og fra nå av jonglerer Jørgen Gunnerud virtuost med vitale spørsmål som skyld og uskyld, tilfeldighet og forsett, for ikke å snakke om leserens godtroenhet. Om man lar seg ta ved nesen under lesing av "Høstjakt"? Å ja.