Musa Mutaev er en tsje-tsjensk forfatter som bor i Trondheim. Novellesamlingen "Kuntas skygge", hans debut på norsk, er også oversatt til italiensk og ble presentert på bokmessen i Frankfurt i oktober. Dessuten er den under utgivelse på engelsk.

Overgår Sjalamov.

Det søkk i meg da jeg leste de fire første av de 13 fortellingene i "Kuntas skygge". Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme til å lese noe mer forferdelig enn Varlam Sjalamovs "Fortellinger fra Kolyma", om Stalins ishelvete i Øst-Sibir, men her overgår faktisk Mutaev Sjalamov. Ikke på grunn av forfatterens hang til grusomhet - Musa Mutaev er en vennlig og varm person med en fortid som lærer (og torturoffer) i Tsjetsjenia. Men fordi den virkeligheten som danner bakgrunnen for historiene, er så redselsfull. Anna Politkovskajas skildringer fra Tsjetsjenia er grusomme, men hun skildret likevel en virkelighet som hun så inn i utenfra. Musa Mutaevs personer opplever den samme virkeligheten innenfra, og forfatteren griper fatt i dem midt under den meningsløse torturen. Et europeisk folk blir utryddet, og verden gjør ingenting, som det gang på gang er blitt sagt. Eller som det lyder i avslutningen på tittelnovellen:"Nå lever vi uten nåtid og fremtid. Vi trodde hele tiden at Kunta skulle komme tilbake, men han kom ikke. De døde kommer nå tilbake til oss bare i drømmer. Vi har ingenting. Vi har hverken hus eller gate, hverken by eller fedreland. Den mette og likeglade verden har latt oss i stikken, og både byen og vi er nå blitt forvandlet til evige skygger av fortid og fremtid. Våre sjeler roper om ulykken som nærmer seg, men verden hører ikke, fordi den ubarmhjertig har forvandlet oss til skygger."

Medfølelse og lys.

Likevel er det rom for gløtt av varme og menneskelighet: "Kvinnene gråter. Også jeg begynner å gråte, fordi jeg synes synd på meg selv, på kvinnene og av en eller annen grunn også på bødlene," lyder konklusjonen på den første novellen, "Grønn sol".Jeg lurte faktisk på om jeg ville klare å lese denne boken, men etter fire redselsskildringer skifter den gradvis karakter, fra den femte historien, som er nettopp "Kuntas skygge". Bakgrunnen er like brutal, men nå begynner tsjetsjenske tradisjoner, myter, levevis og lynne å dominere. Novellen "Blodhevn", bokens lengste, er en av de vakreste tekstene jeg har lest på lenge, lenge, selv om temaet fortsatt er aldri så dystert.Vi beveger oss fra forfølgelse til forfølgelse, frem og tilbake i tiden - tvangskollektiviseringen under de tidlige Stalin-årene, hele det tsjetsjenske folkets forvisning til Sentral-Asia, den som varte fra annen verdenskrig og frem til Khrusjtsjovs maktovertagelse. . . Likevel trenger også humoren boblende igjennom, man ler og gråter om hverandre. Og man varmes av personenes inderlige, tillitsfulle religiøsitet.

Vår nye rikdom.

"Kuntas skygge" er utvilsomt et mesterverk innen moderne europeisk litteratur, meget godt ivaretatt av Alf B. Glad - selv om han har vært henvist til å lage en sekundæroversettelse via russisk; det finnes ingen litterære oversettere fra Musa Mutaevs tsjetsjensk til norsk. Vi kan prise oss lykkelige over å ha fått anledning til å bistå en slik forfatter med å overleve, noe det er høyst tvilsomt om han ville ha gjort hvis han ikke hadde kommet til Trondheim i 2004.