Røtter i to ulike kulturer

Hvem er Barack Obama? Vi vet at han er eneste afroamerikaner blant USAs 100 senatorer og at han er den første svarte politiker med en realistisk sjanse til å bli president. Men hva slags menneske er han egentlig? Spørsmålene blir ikke færre av at han appellerer til svært forskjellige mennesker. Han får stemmer fra fattige og minoritetsgrupper, men samler også støtte fra middelaldrende menn på landsbygda i Midtvesten. Få amerikanske politikere har en slik spennvidde.Obama har skrevet to bøker. I 2006 kom "The Audacity of Hope". Boken om "håpets dristighet" er en oppsummering av hans politiske grunnsyn, trygt plassert i det demokratiske partis liberale tradisjon. I 1995, altså før han gikk inn i politikken, utga Obama boken "Dreams from My Father", som nå er kommet på norsk. Det er hans beretning om sitt liv frem til da. Boken er fullt fortjent utgitt på nytt flere ganger i USA.

Savnet faren.

Standardformuleringen om Obama er at han vokste opp på Hawaii som sønn av en kenyansk far og en hvit amerikansk mor. Virkeligheten er at faren flyttet ut da Barack var i toårsalderen. Han kom på besøk fra Afrika da sønnen var ti år gammel, men siden så gutten ham aldri mer. Adskillelsen plaget Barack gjennom oppveksten. Han var en voksen mann da han endelig reiste til Kenya. På det tidspunktet hadde faren vært død i flere år.Barndommen ble preget av moren, Ann Dunham, og hennes foreldre. Hun vokste opp i Kansas og Texas innen foreldrene bestemte seg for å flytte til Hawaii, et sted med muligheter for en familie som slet med å klamre seg fast i middelklassen. Baracks morfar prøvde seg som møbelselger og forsikringsagent, men det gikk bare sånn måtelig bra. I boken skildres han som en snill, optimistisk og litt godtroende mann.Mormoren var en sterkere personlighet. Hun hadde et tydelig innslag av indianerblod i årene, men slektstreet hadde også en forgrening til Jefferson Davis, Sørstatenes president under den amerikanske borgerkrigen. Mormoren jobbet i bank og var dyktig, men forfremmelsene stoppet opp.

Sjarmerende svigersønn.

I Honolulu traff Ann en kenyansk student, og de bestemte seg for å gifte seg. Dette var Barack Obama senior, en jovial og meget intelligent mann som snart sjarmerte sine skeptiske svigerforeldre i senk. Noe langvarig samliv skulle det ikke bli. Da han hadde reist, giftet Ann seg med en indonesisk student og flyttet til hans hjemland. Lille Barack fulgte med til Indonesia, inntil moren sendte ham til besteforeldrene for at han skulle få en skikkelig skolegang.Ingen skal påstå at denne boken er en glansbildefortelling om en spennende oppvekst i brytningen mellom ulike kulturer. Barack vokste opp til å bli en forvirret og ulykkelig ung mann.

Ut av uføret.

En stund var han farlig nær ved å bukke under. Som han skriver: "Hasj hadde hjulpet, og alkohol, og kanskje litt kokain når man hadde råd. Men aldri heroin."Her kunne fortellingen om Barack Obama ha endt i en sump av stoffmisbruk og selvmedlidenhet. Men han fant en vei ut av identitetskrisen, ikke minst gjennom skriftene til svarte ledere som Martin Luther King og Malcolm X. I 1983 bestemte han seg for å bli grasrotorganisator i de svarte bydelene i Chicago. Han var 22 år gammel og hadde til da ikke levd i et miljø som var dominert av afroamerikanere.I de nedslitte delene av Chicago lærte Obama mye som kom til nytte da han ble politiker. Hans første prosjekt dreide seg om å blåse liv i et nedlagt stålverk. Tanken var å overtale lokalmyndighetene til å garantere for driften. Optimismen var stor, for Chicago hadde nettopp fått sin første svarte borgermester. Men ingenting skjedde.Senere fikk han opprettet et lokalt arbeidskontor og tvang myndighetene til å fjerne asbest fra kommunale boliger. Dette var noe folk skjønte poenget med. Han innså også hvor viktig det var å spille på lag med de svarte menighetene. Skeptikeren Obama ble etter hvert kirkegjenger, om enn ikke av det ivrigste slaget.

Et tragisk liv.

Boken slutter med at Obama oppsøker røttene sine blant luo-folket i Kenya. Hos storfamilien får han vite mer om farens liv etter at han kom tilbake fra USA. Til å begynne med gjorde faren rask karrière og fikk høye stillinger i den nye, uavhengige staten. Men så falt han i unåde og ble nærmest satt på svarteliste. År med fattigdom, fyll og ydmykelser var nær ved å ødelegge ham. Han var for stolt og selvstendig til å krype for de mektige."Å leve en drøm" er en sterk og på mange måter imponerende bok. Det betyr selvsagt ikke at Barack Obama nødvendigvis bør bli president i USA. Men om han skulle nå til topps, vil landet få en leder med en uhyre allsidig og sammensatt bakgrunn. Obama gir inntrykk av å være en mann med stor selvinnsikt. Det er ikke noe dårlig utgangspunkt.