Kan ADHD være av det gode? Enkelte som selv har diagnosen, kan i hvert fall fortelle at tilstanden gir så vel høyt energinivå som sterk fremdrift. Ja, man kan tenke seg at mang en driftig oppfinner og nyskapende kunstner har hatt ulike former for hyperaktive trekk lenge før man begynte å diagnostisere den slags menneskelige variasjoner. Forfatteren Daniel Kehlmann synes i hvert fall å arbeide ut fra en slik hypotese i romanen "Oppmålingen av verden", der Alexander von Humboldt og Carl Friedrich Gauss opptrer i hovedrollene.

Kraftmaskiner.

Det er ledende størrelser i tysk historie Kehlmann nå omskaper til fiktive figurer. Allerede i ung alder la Humboldt (1769-1859) grunnlaget for moderne studier av forholdet mellom botanikk og geografi. Det matematiske geniet Carl F. Gauss (1777-1855) regnes som en av historiens mest innflytelsesrike vitenskapsmenn.Begge to er portrettert utallige ganger før, og Kehlmann øser av både anekdoter og nødtørftige fakta. Men det som gjør "Oppmålingen av verden" til en original og lattervekkende roman, er selve tolkningen av de to aktverdige skikkelsene som besatte kraftmaskiner.Den sterke forskertrangen driver Humboldt til fysiske forsøk som langt overgår dristige stunt i jackass-tradisjonen. Det dreier seg blant annet om eksperimenter med henholdsvis sølv og sink i to selvpåførte sår, i den hensikt å bevise at levende muskelfibre er ledende substanser som vil skape elektriske reaksjoner i kroppen. Gauss på sin side blir plent nødt til å avbryte det aller første samleie med sin kjære Johanna fordi han får en plutselig matematisk visjon som må noteres ned før den fordufter.

To spor.

Humboldt og Gauss møtes først mot slutten av boken. Størstedelen av romanen har to parallelle spor. Annethvert kapittel følger Humboldt på den sagnomsuste oppdagelsesreisen til Sør-Amerika fra 1799 til 1804. Stilen er knapp, fortettet og handlingsmettet - også i Sverre Dahls fine oversettelse. Kehlmann dveler ikke et øyeblikk ved hva som måtte være Humboldts innerste tanker. I stedet forsøker han å gjenskape en gammelmodig tiltro til empiri og vitenskapelige bevis. "Hver gang ting skremmer en, er det en god idé å måle dem," lyder Humboldts leve-regel.

I avisen!

I Sør-Amerika er det gravrøverier, dissekering av dyr og loggføring døgnet rundt, alt mens Humboldt rapporterer favorable versjoner til sin bror i Tyskland: "Daglig ble det funnet nye planter, flere enn man kunne telle, jordskjelvobservasjonene gjorde det nærliggende med en ny teori om jordskorpen. Enormt utvidet var også kunnskapene om hodelusen. Din for alltid, sett det i avisen!"Kehlmann vever historiene sammen ved at Gauss følger nettopp disse avisartiklene om Humboldts bedrifter i Sør-Amerika. Men først og fremst er de to vitenskapsmennene satt opp som tydelige kontraster til hverandre. Ja, et underliggende motiv hos Kehlmann er å vise hvordan to unike begavelser utvikler vidt forskjellige personligheter: Gauss fremstår som en fordømmende bedreviter som forakter intelligensnivået hos selv sine egne barn. Humboldt derimot, er så oppslukt av egne ambisjoner at han omskaper kroppen til en sone for studier, ikke sanselighet. I likhet med andre biografer antyder Kehlmanns en homoseksuell orientering hos Humboldt, og under smertefulle eksperimenter kan han føle lyst.

Vitalt.

Det er altså en høyst vital revisjon av forestillingen om store menn som utspiller seg i "Oppmålingen av verden". Ingen hadde vel trodd at en slik bok kunne bli Tysklands største bestselger siden "Parfymen" (1985) av Patrick Süskind. Kehlmann (f. 1975) er utdannet filosof og disputerte på en avhandling om det sublime hos Immanuel Kant, som for øvrig opptrer i en birolle i "Oppmålingen av verden". Han skriver essays og kritikk ved siden av det skjønnlitterære forfatterskapet, som nå rommer seks titler. "Oppmålingen av verden" er oversatt til mer enn 20 språk og har ført Kehlmann til litteraturfestivaler verden rundt. Tirsdag kommer han til Oslo.