Med utgivelsen av Gull - breva frå far min, er den franske forfatteren og litteraturteoretikeren Hélène Cixous' selvbiografiske trilogi tilgjengelig i sin helhet på norsk, og oversetter Grete Kleppen har dermed fullført et bemerkelsesverdig fortolkningsarbeid, hvor hun tydelig har lagt vekt på å få med så mye som mulig av Cixous' språktone, ordspill og utnyttelse av dobbeltbetydninger.

En tapt far.

Fra før av foreligger Osnabrück(2003), hvor det særlig handler om moren, og Blendverk - opphavelege scenar (2006), som fokuserer på lille Hélènes oppvekst i Algerie. På fransk var det imidlertid boken om faren, OR - les lettres de mon père som kom først, i 1997. Men at det er den første boken som nå kommer til sist på norsk, oppleves ikke som noe problem, de tre bøkene kan helt fint leses uavhengig av hverandre.I boken om faren (som døde tidlig av tuberkulose), kretses det rundt en tilsynelatende udramatisk hendelse - som for det skrivende jeget oppleves som noe svært dramatisk: oppdagelsen av at det i brorens forvaring finnes en hel eske med førti år gamle kjærlighetsbrev som faren skrev til moren i forlovelsestiden.

Invadert av fortid.

"Breva her, ein invasjon. På ein augneblink i heile huset. Tida bles. Hylstra rundt tinga blei rivne vekk. Alt blei snudd på hovudet: alt som er her blei gammalt elda forgange invadert skuvd til sides. Og "fortida" kom inn med grøne og gule auge som to nygifte." Brevenes plutselige tilsynekomst setter i gang en masse tanker og følelser hos datteren - og det handler ikke om hva som står i brevene, men selve det at de finnes, at en bit av faren med ett er tilgjengelig og kan komme til å modifisere det bildet hun har av ham fra før. Det er først og fremst sine egne tanker om faren Cixous skriver frem, mens hun stadig utsetter lesningen av brevene. Cixous' skrift virker drevet av et ønske om å si noe sant og presist (men derfor ikke entydig) om livet, døden, kjærligheten - og ikke minst, om det å lese og skrive. Som når hun skriver om hva den elskende egentlig prøver å si med strømmen av kjærlighetsbrev: "Du ser orda mine feila mine forsnakkingane mine den onde tunga mi den store nasen min, eg skriv ikkje godt og eg er den første til å seie det. Elskar du meg? . . . døm meg, elskar du meg trass i dette egoet mitt, elskar du dette eg som eg legg fram for deg til gransking?"

Igangsettende.

I Cixous' selvbiografiske trilogi kombineres refleksjon og følelsesutgytelser på en måte som gjør det vanskelig å se noe egentlig skille: bøkene fremstår som en slags pasjonerte, filosofiske, selvrefleksive undersøkelser. Det er bøker som både berører og irriterer - og som setter i gang leserens egne refleksjoner.