- For meg var han en som prøvde å finne det genuint menneskelige. En lysende begavelse, et stort språktalent, hyperreflektert og følsom. Dette sier Preben Jordal, mannen bak oversettelsen av Oblivion, David Wallace’ siste skjønnlitterære utgivelse, som på norsk ble hetende Glemsel.
- Den postmoderne romanen er på mange måter en amerikansk oppfinnelse, sier Jordal.
- Men alle de andre store er nå så oppe i årene at man må regne med at de har sitt beste bak seg. Det er det ikke sikkert at Wallace hadde, og det er en trist tanke. Wallace bar tradisjonen videre og ga genren nytt innhold.
Lite på norsk
Oblivion er det eneste av forfatterens produksjon som er i handelen på norsk. Preben Jordal leste den, og satt litt halvlunken etter opplevelsen.
- Så begynte jeg å jobbe med en oversettelse, og alt åpnet seg, sier Jordal.
- Jeg kom ganske tett på Wallace, slik jeg gjør når jeg slåss med forfattere for å få dem over på norsk. Resultatet er at jeg regner David Foster Wallace som et av de viktigste navn i litteraturen.
- Du skal være temmelig god i engelsk for å følge ham på originalspråket. Han er kamp å oversette. Mange språklige konstruksjoner eksisterer ikke på norsk.Vokabularet er imponerende og nyanserikt. Stilrepertoaret det samme. Han behersker alt. Det er ingen ting han ikke får til språklig. Samtidig er det slik at den følsomheten han besitter, gjør ham i stand til å oppsøke uante dybder og stemninger. Da jeg holdt på med Glemsel, satt jeg mange ganger og grein fordi det var så flott det han fikk til, sier Jordal.
- Det fins mange som vil, men ikke evner. Så fins det noen få som ser mer og lodder dypere. Som skjærer unna floskler og tull og får sagt noe viktig uten å virke ferdigpløyd. David Foster Wallace var slik, mener han.
David Wallace vekket oppmerksomhet med debutromanen The Broom of the System i 1987, men det var Infinite Jest utgitt ni år etter som av mange regnes som hans største litterære prestasjon. Amerikanske medier omtaler dødsfallet som selvmord.
