Inge Eidsvågs fine radiostemme høres i hodet når jeg leser hans siste kåserisamling Tanker ved treklaveret. Tittelen stammer fra Gösta Berlings Saga, men er litt kryptisk. Meditasjoner ved vinduet ville vært mer treffende, eller I tilstedeværelset.
Tittelen treffer likevel godt den fine musikaliteten som finnes i Eidsvågs setninger. Den som sammen med hans enkelt formulerte, men langt tenkte refleksjoner løfter selv små temaer opp til å bli skrivekunst.
Eidsvågs betraktninger begynner gjerne ved vinduet, vekket av en liten ting han ser der ute. Derfra vandrer teksten. Ofte til enkle gleder. Andre ganger til mer alvorlige temaer som fattigdom, miljøødeleggelser. Eller han minner oss om at det også finnes kriger.
Dette siste kommer av og til brått og står der som et memento mori, en effektiv fremhevelse av det jeg leser som bokens hovedinnhold. Leseren vet at Eidsvåg er initiativtager til fredsdialoger mellom mennesker fra de stridende sidene på Balkan. I Tanker ved treklaveret kretser han først og fremst om slikt som gjør livet i fred verdt å leve.
Inge Eidsvågs bok handler om øyeblikkene av hverdagsglede. Et sted drømmer han om vennskap med måker. Han priser vedhugstens velsignelse og vennlige mennesker i en butikk, eller han avbryter tannpussen for å fundere over mesterskapet bak et edderkoppnett.
I dag betaler mange i dyre dommer for å lære å stoppe det ADHD-livet de lever, og i stedet oppleve dypt øyeblikket som er her og nå.
Inge Eidsvågs bok er billigere enn all verdens stressmestringskurs og gjør omtrent samme nytten, om en bare leser den sakte og melodisk – slik han selv ville gjort i morgenkåseriene i NRKs P2.
