• FOTO: SCANPIX

Ingen vil sponse Hamsun

Mens komiteen for Ibsen-jubileet hadde 68,3 millioner å rutte med, har Hamsun-komiteen foreløpig 11,5 millioner.

En oversikt Aftenposten har laget over budsjett, organisering og arrangementer i de tre jubileumsorganisasjonene for Henrik Ibsen, Henrik Wergeland og Knut Hamsun, viser at det er stor forskjell på hvordan det offentlige Norge er med på å markere dikterjubiléene i 2006, 2008 og 2009.

Henrik Ibsen ruver på toppen i ressursbruk, mens Hamsun-feiringen blir en mygg i forhold.

Bare i forbindelse med Ibsen-jubileet i 2006 klarte man å få på banen private sponsorer.

Utenriksdepartementet bekrefter overfor Aftenposten at det så langt ikke er satt i gang et eneste Hamsun-prosjekt i sentral UD-regi, utover å trykke opp informasjonsplakater om Hamsun til bruk for ambassadene. Over 15 ambassader har så langt sendt inn forslag til Hamsun-arrangementer. Kontrasten er likevel stor til Ibsen-jubileet, der rundt 80 ambassader var involvert.

Litteraturprofessor Atle Kittang, en av Norges fremste Hamsun-eksperter, er skuffet.

–Slik jeg ser det har Norge to internasjonalt ruvende forfattere, og det er Ibsen og Hamsun. Hamsuns internasjonale renommé blir ikke gjenspeilet i det som skjer med 150-årsmarkeringen. Når han nå skal feires, hadde han fortjent mer oppmerksomhet internasjonalt. Siden Utenriksdepartementet overhodet ikke er aktive, i motsetning til den fortjenstfulle innsatsen som ble levert i Ibsen-året, må det åpenbart ligge politiske vurderinger bak. Kan det ha noe med Hamsuns omstridte nazifortid å gjøre? spør Kittang.

Han gleder seg over at det blir fire hovedmarkeringer av Hamsun i Norge, men er overrasket over at så lite foreløpig er klart om hva som skal skje under arrangementene.

Ingen sponsorer.

Mens Ibsen 2006 ble kåret til årets sponsorobjekt, står Hamsun 2009 foreløpig uten private sponsorer.

–Det skyldes naziassosiasjonene. Hamsun var en god dikter, men åpenbart en problematisk offentlighetsperson. Det ligger en belastning i å inkludere han i et sponsorat, sier Dag Inge Fjeld, strategisk direktør i mediebyrået PHD.

Pr-eksperten mener det ville være enklere å sponse et Hamsun-senter, eller andre tiltak som utelukkende var fokusert på Hamsuns forfatterskap.

–Men Hamsun-året er jo litt videre, og da får du automatisk han som person med på kjøpet, sier han.

–Hva er merkevareverdien av å sponse Ibsen-jubileet?

–Ibsen er jo en stor dramatiker, og han var tidlig ute med å støtte kvinnesaken. Han hadde skuespill med temaer som det er bra for bedrifter å relatere seg til. At det blir mer fokus på Ibsen i utlandet er bra for norske bedrifter. Men det motsatte er tilfellet med Hamsun. Hvis du bruker han internasjonalt, vil du hele tiden møte dette at han støttet Hitler under krigen. Det vil ta bort fokus og skape unødvendig støy.

–Veldig aktive.

Hovedsatsingen på kultur fra UDs side skjer gjennom ambassadene og kulturlivets egne organisasjoner. Men UD støtter og utvikler også konkrete kulturprosjekter. Eksempler på dette er seminarrekken Noras søstre, der Ibsen brukes som utgangspunkt for debatt om likestilling og kjønnsroller i ulike land og kulturer, og et barne- og ungdomsprosjekt om toleranse knyttet til Wergeland. Ibsen-markeringen fikk på sin side 6 millioner øremerket selve jubileumsåret, og i tillegg fikk oppsetningen av Peer Gynt i Giza 8 millioner fra Kulturdepartementet over UDs budsjett. Wergeland-markeringen fikk 3 millioner. Hva gjelder årets Hamsun-jubileum, er det foreløpig ikke satt av noe tilsvarende.

–Så langt har ikke UD mottatt noen søknader om internasjonale Hamsun-markeringer som skal finne sted i Norge, sier avdelingsdirektør Jon Petter Opdahl i UDs Seksjon for globalt kultursamarbeid og samfunnskontakt. Han svarer slik på kritikken fra litteraturprofessor Atle Kittang:

–UD har selvfølgelig ingen politisk bakgrunn for dette, sier han, og understreker:

–UD er veldig aktive når det gjelder Hamsun. Opdahl viser til at en rekke ambassader kommer til å holde Hamsun-arrangementer. En oversikt over ambassadenes program er nå under utarbeiding, og i overkant av 15 ambassader har meldt interesse. Når det gjelder Ibsen, var rundt 80 ambassader i sving, ifølge ibsen.net. Inkludert ambassadenes satsning bevilget UD 18 millioner i prosjektstøtte til Ibsen-markeringer utenfor Norge.

–Hvilken verdi har Hamsun for Norges omdømme i utlandet?

–I litterære kretser har Hamsun en meget sterk posisjon i en rekke samarbeidsland for Norge. I Russland, Frankrike og USA, for å nevne noen, sier Opdahl.

Ingen oversikt.

Ansvaret for forfatterjubiléene for Wergeland og Hamsun er ifølge Kulturdepartementet lagt til Nasjonalbiblioteket på grunn av bibliotekets rolle som forvalter og formidler av norsk litteraturarv. Biblioteket vil derfor «måtte spille en sentral rolle» og «være den naturlige koordinerende instans» ved alle jubileer for eller markeringer av norske forfattere. Nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein sier biblioteket vil prioritere samarbeid med aktuelle aktører fremfor å hente inn rene sponsormidler.

–I den grad det blir aktuelt med sponsing, vil det knyttes til enkeltprosjekter. Vi har ikke oversikt over dette pr. i dag, sier hun.


Les også:

Les også

Siste fra Litteratur

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste nytt