Nye kirker, andre kirker

Bokserien Kirker i Norge har nådd 1900-tallet og modernismen. Arkitekturprofessor Einar Dahle skriver innsiktsfullt om denne tiden og dette temaet, som blant annet omfatter gjenreisningen etter 2. verdenskrig, funksjonalismen og fenomenet arbeidskirker. Også nå benyttes Jiri Havrans fotografier som – gode – illustrasjoner.

«Det viktige som skjedde på 1900-tallet, var det store bruddet med fortiden,» hevder Dahle innledningsvis. Påstanden er diskutabel; selv denne bokens utvalg demonstrerer arkitektenes aktive forhold til kirketradisjonen. Men det levnes liten tvil om at århundret inkluderer kritiske refleksjoner og vesentlige nytolkninger. Selv ble jeg døpt i en av dem: Bodø Domkirke – en femskipet basilika i pusset betong, tegnet av funksjonalismearkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Deres Kathedral sto ferdig i 1956, 25 år etter at de mottok Houens fonds diplom for Kunstnernes Hus.

Fiskehjell.

Bombingen under annen verdenskrig la flere norske kirker i grus, og boken beretter at bare i «Finnmark ble 27 kirker og 141 bedehus og forsamlingshus brent i krigens siste fase». Erstatningene ble heldigvis ofte meget vellykkede, gjerne inspirert av fiskehjell og klipper. Hammerfest kirke (tegnet av Hans Magnus, ferdig 1961), Kjøllefjord kirke (tegnet av Finn Bryn, ferdig 1951) og Vadsø kirke (tegnet av Magnus Poulsson, ferdig i 1958), vitner om høy arkitektonisk kvalitet. Sammen med sin sønn Anton tegnet også Magnus Poulsson den vakre Eysteinskirken på Dovre (ferdig 1969).

Arbeidskirker.

1900-tallet medførte også endringer i bosettingsmønsteret og et behov for nye kirker. Eksempelvis ble Høyanger kirke (tegnet av Arnstein Arneberg, ferdig 1960) oppført for et nytt industrisamfunn. Andre steder fikk man kirker som la vekt på å ikke se ut som kirker. Blant disse hører arbeidskirkene Ishavskatedralen i Tromsø med sin utpregede naustform (tegnet av Jan Inge Hovig, ferdig 1965), og Landås kirke (tegnet av Ola Kielland-Lund, ferdig 1966), med form av en vifte.

Ellers inkluderer boken blant annet Haslum krematorium (tegnet av John Engh, ferdig 1966), som er oppført på DOCOMOMOs liste over de ti viktigste bygningene i Norge fra perioden 1945–1979, to ikke-realiserte kirker av Sverre Fehn – Honningsvåg kirke og kapellet i Olavsundet, samt prisbelønnede St. Hallvard kirke og kloster på Enerhaugen i Oslo (tegnet av Lund og Slaatto, ferdig 1966).

Mortensrud kirke.

Einar Dahles gjennomgang av tall og fakta omkring kirkebygging er nyttig lesning, om enn lite oppmuntrende. Forfatteren kan konkludere med at man i dag «ikke har råd til å bygge kirker. Frivilligheten, dugnadsånden, innsamlingsiveren og kvalitetsinteressen er redusert omvendt proporsjonalt med landets og innbyggernes rikdom». I så måte danner en av bokens siste kirker, Mortensrud kirke (tegnet av Jensen & Skodvin, ferdig 2002), et inspirerende unntak: I 2007 ble den kåret til etterkrigstidens viktigste arkitekturverk i Norge. Dahle legger til at Mortensrud kirke er «norsk arkitekturs viktigste bidrag siden stavkirkene».