Arnested for katastrofer

Denne boken måtte komme, for historiens kraftlinjer er så åpenbare, med den uhyggelige gjenåpning av et arnested for Europas katastrofer: Først det attentat i historien som fikk de mest overveldende følger, skuddene i Sarajevo sommeren 1914, startskudd for første verdenskrig, med annen verdenskrig som videreføring. Derfra til de nye skudd i Sarajevo under Jugoslavias sammenbrudd.

Fattig gjerningsmann.

Den gang, et Jugoslavia grunnlagt i blodsporene etter de første skuddene i Sarajevo; i vår tid, et Jugoslavia som møtte sin undergang i kampene om samme by 80 år senere. Den gang, ytterliggående serbiske nasjonalister i Bosnia utløser Europas katastrofe i 1914; i vår tid, de samme kretser som pådrivere for Jugoslavias endelikt. Mannen som skyter og dreper, Gavrilo Princip, en fattig serbisk gymnasiast som ikke har fylt 20 år i drapsøyeblikket, blir utilsiktet en av de mest innflytelsesrike skikkelser i det 20. århundre.

Den engelske gravejournalisten og forfatteren David James Smith har utforsket hva som egentlig skjedde, hvordan attentatet var blitt planlagt og hvem som var gjerningsmennene. En ganske vidt forgrenet gruppe ekstremister sto bak mordene på den østerrikske tronfølgeren, erkehertug Franz Ferdinand og hans hustru.

Umodne særlinger.

Forfatteren har funnet frem hele persongalleriet av attentatmennene fra 1914, et attentat som ble tilskyndet av nasjonalistiske offiserer i Serbia. Hva forfatteren ikke greier helt, er å beskrive denne fantastiske historien på en måte som griper tak i leseren. I gravejournalistens glede over detaljene har han forsømt den sanne historiefortellerens omsorg for å gi beretningen et løft. Det ville hjulpet om en eller flere av attentatmennene hadde stått frem som tydeligere personligheter. Bildet vi blir etterlatt med, i seg selv opplysende, er av en gruppe halvstuderte umodne særlinger som hadde forlest seg på nasjonalistisk og anarkistisk litteratur, i livsstil mer loslitte enn vår tids terrorister, men tilsvarende forskrudde.

Uansett fikk attentatmennene faktisk virkeliggjort sin drøm: å gjøre ende på Østerrikes herredømme i Bosnia og skape en felles sørslavisk stat på Balkan.

Minnesmerket fjernet.

I de siste kapitlene gjør forfatteren et sprang frem til de serbiske nasjonalisters Bosnia i vår tid. Mens marskalk Tito var Jugoslavias hersker, ble drapsmannen Gavrilo Princip markert som en slags helt, med et noe smakløst minnesmerke på attentatstedet, der man hadde utropt ham til en av dem som la grunnen til det moderne Jugoslavia. I dagens muslimskdominerte Sarajevo er minnesmerket fjernet. De som ikke er serbere, ser på ham som en morderisk serbisk nasjonalist, og slike har de hatt nok av.

Boken ville blitt mer leservennlig om den i tillegg til gamle bilder hadde hatt et par kart og skisser, og en presentasjon av forfatteren. Den ellers utmerkede oversetteren gjør den stadig vanligere feilen å sette engelske navn på tyske begreper i tekster på norsk: Mähren, Steiermark og Kärnten blir Moravia, Styria og Carinthia, og den sentraleuropeiske adelstittelen fyrste blir «prins».