Søndag er det 99 år siden kvinnedagen ble innstiftet. Men fremdeles er det ingen grunn til å si seg fornøyd på alle kvinnefronter. Forfatteren Brit Bildøen lanserer denne uken boken «Litterær salong». Her trekker hun frem ti gode og originale kvinnelige forfattere fra de siste hundre årene.

–Jeg ønsket å få demonstrert at kvinnelige forfattere er akkurat like unike og at det er et like stort mangfold. Myten er at kvinner skriver om små ting og «kvinneting». Menn er opptatt av samfunnet og de store linjene. Jeg tror mytene fører til at folk velger bort kvinnelige forfattere.

Et skritt tilbake

. Selvfølgelig finnes det kvinnelige forfattere. Allikevel er bare 1/3 av norske forfattere kvinner. Og denne tredjedelen er langt mindre synlig enn man skulle tro, påpeker Bildøen

–Norge er utrolig dårlig til å nominere sine kvinnelige forfattere til viktige priser. De siste ti årene har bare én kvinne fått Kritikerprisen. Når det gjelder Nordisk Råds litteraturpris, er bare tre av tyve nominerte de siste ti årene kvinner. Aldri to kvinner samtidig. Det har Sverige og Danmark gjort flere ganger.

–Er vi på vei til å ta et skritt tilbake, en «backlash» som den amerikanske feministen Susan Faludi beskrev det?

–Hvis man ser på tallene, kan man få inntrykk av det. For meg som har vært i bransjen i 18 år, virker det ikke noe bedre. Det har kommet mange nye kvinnelige forfattere. Men det syns ikke i den offentlige debatten.

Diskvalifisert i Aftenposten.

Kvinnekjønnets svake stilling gir seg også utslag i mediene, sier Bildøen.

–Mottagelsen Elfriede Jelinek fikk da hun fikk Nobelprisen, er talende. Mange kulturreportere reagerte med den vanlige fornærmetheten når det er en forfatter man ikke har hørt om før. Aftenpostens Terje Stemland diskvalifiserte hele forfatterskapet hennes. Samtidig sa han at han ikke hadde hørt om henne. Følgelig kunne han ikke ha lest henne. Jeg ble også ganske overrasket da den erfarne oversetteren Sverre Dahl sa at Jelinek bare er vill og gal. Det er en massiv underkjennelse av forfatterskapet hennes.

Bildøen følger med når bøker anbefales i forskjellige sammenhenger.

–Det er utrolig sjelden at menn anbefaler kvinner, det er nokså sjelden at kvinner gjør det også. For eksempel skrev Dagbladets Fredrik Wandrup i fjor en bok med 333 litterære anbefalinger. Bare 33 var bøker av kvinnelige forfattere.

Elfriede Jelinek er en av de ti utvalgte i Bildøens Litterær salong, en annen er den amerikanske forfatteren Gertrude Stein. Bildøen beskriver en sterk dame, usedvanlig full av selvtillit, og hun diskuterer hvor viktig en slik selvtillit er, hvis man skal markere seg som forfatter.

–Er mangelen på selvtillit en grunn til problemene?

–Ja, det er mulig vi må være mer skamløse og tydelige. Både når vi skriver og når vi presenterer oss i det offentlige rom. Gertrude Steins stormannsgalskap er kanskje ikke så sjarmerende, men den er absolutt noe å strekke seg etter.