I Verden etter Amerika argumenterer Fareed Zakaria (45) for at USA må tilpasse seg en ny virkelighet, i en verden der de ikke lenger har definisjonsmakt i ett og alt. En verden der land som Kina og India ikke automatisk gjør det samme som USA gjør. En verden som ikke preges av Vestens tilbakegang, men av restens fremgang.

Kraftfullt og sant

Zakarias egen historie er formet av den verden han nå mener er på hell. 18 år gammel dro han fra India til maktens sentrum, USA, for å studere. Etter studiene ble han redaktør i tidsskriftet Foreign Affairs. Det var han som fikk sin mentor Samuel P. Huntingtons (1927-2008) essay «Clash of civilizations» til bladet. – Essayet var basert på en artikkel han hadde vist meg allerede da jeg var student, forklarer Zakaria på telefon fra New York. – Slutten på den kalde krigen innebar også at det var slutt på å definere seg ut fra ideologi, påpekte Sam. I stedet ble identiteter skapt ut fra ens kulturkrets. Som han sa det: man kan finne rom mellom sosialisme og kapitalisme, men man kan ikke være halvt katolikk og halvt muslim. Dette står for meg som kraftfulle og sanne innsikter. Samtidig mener jeg at han tok feil da han mente at en konsekvens av dette ville være at konfliktlinjene i fremtiden ville gå mellom en håndfull store kulturkretser.

USA universelt

Zakaria mener at dette resonnementet overser nasjonal rivalisering og innbyrdes kulturkonflikter. – Jeg mente samtidig at han undervurderte den utjevnende kraften i moderniteten. I stedet skriver Zakaria at «den verden vi er på vei mot, ligner på Bollywood», det vil si gjennomgående modernisert, men samtidig klart forankret i lokal kultur. Han er også innom det vi kan kalle mytologi: USA vil, i all overskuelig fremtid, være det eneste landet som kan definere universelle idealer. Det finnes for eksempel ingen «kinesisk drøm» folk ønsker å leve ut. – Vil verden etter Amerika dermed fortsatt være en først og fremst amerikansk verden? – Det er ikke så mange reelle alternativer. Andre land og kulturer adopterer den amerikanske drømmen og kaller den sin egen. Men jeg tror også det vil bli en større forståelse for at dette er noe som hver enkelt må gjøre i sitt eget tempo. Nyanseringen er en parallell til hvordan verden generelt vil bli mye mer kulturelt kompleks. Se på Slumdog Millionaire: Det er en film spilt inn i India, skrevet av en inder i England, regissert av en engelskmann og finansiert av Hollywood. Det er en typisk post-amerikansk film.

Finanskrisen

– Boken ble først gitt ut i mai i fjor. Hvordan har finanskrisen påvirket dine teorier? – Krisen illustrerer trenden jeg beskriver. Vi har skapt en global økonomi som vi ikke helt har styringen på. Penger hopet seg opp i Asia, ble reinvestert i Vesten og skapte en boble der. Vi har fortsatt ikke skjønt hvordan dette skal styres, så det samme vil skje igjen. Krisen styrker også fremveksten av verden etter Amerika. Mens vestlige land vil slite med en enorm gjeld, fortsetter både Kina og India å vokse. – Hvis du var 18 år gammel i India i dag, ville du fortsatt dratt til USA? – Jeg vet at jeg burde, for om man bare skal velge ett land i verden, er det her. Men virkeligheten sier samtidig at det ville vært mye mer komplisert. På den ene siden er mulighetene blitt mye bedre både i Kina og India, for det andre er utenlandske studenter mindre velkomne i USA. Så hjertet sier «ja», men hjernen tviler.