Mest delt
- Fukt i huset like farlig som passiv røyking
Ungdom drikker som foreldrene
Løs kabel kan ha «lurt» forskere som tvilte på Einstein-teori
- Jarle Andhøy har ført oss bak lyset
-
Petina Gappahs noveller er skarpe iakttagelser av de små menneskers desperasjon.FOTO: SHANNON STAPLETON
En collage fra Zimbabwe
En spesiell debutant med en skarp og medrivende novellesamling.
AV: mala Wang-Naveen
La det være sagt, Petina Gappahs noveller må være et glitrende sted å begynne om man ønsker seg et lærerikt møte med Robert Mugabes Zimbabwe.
Tross kategoriseringens begrensninger, dette er postkoloniale historier om et land og et folk som prøver å finne sin form etter frigjøringen fra britene.
Her er familien som venter på sin døde sønn fra England slik at de kan begrave ham. Den hjemvendte Amerika-fareren som blir og blir, mens familien undrer seg over hvorfor hun ikke reiser. Den rike ministerfruen som så inderlig godt vet at hun kan byttes ut med den andre kvinnen «i det lille huset», slik hun selv byttet ut en annen. Den gravide hushjelpen som står igjen uten rettigheter når kjæresten svikter henne. Eller bruden som ingen tør stoppe, tross den rike brudgommens sprukne, røde lepper som allerede har sendt flere kvinner i døden.
Gjennom små, spennende historier limes det sammen en collage av et land som bygger ruiner og kaller det slott. Et land med kontraster dyrket frem av «et annenrangs borgerskap».
Afrikansk humor.
I hver novelle går de igjen, karakterer tegnet ut med det jeg tør kalle afrikansk humor, latter der man minst venter det. Resultatet er likevel spisst og kritisk, om enn noe desillusjonert.
Tittelnovellen Klagesang for Easterley om den psykisk forstyrrede, forlatte kvinnen i en township, er derimot tvers igjennom alvorlig. Om man skulle undre seg over den merkelige novellen Subbing i sidebygget, er et hett tips å lese disse to novellene opp mot hverandre.
Skarpe iakttagelser av de små menneskenes desperasjon, inviterer til politisk refleksjon rundt Zimbabwe i dag. Når hverdagen overskygges av mistillit, er det ikke da forståelig at man hengir seg til små opprør? Eller bare visner hen?
Skjebnesprang.
Oversettelsen skurrer til å begynne med, men glir bedre etter hvert. Den hindrer uansett ikke leseren i å oppdage at Gappah behersker kunsten å skildre mennesker midt i skjebnespranget. Det er gjort så elegant at man forstår Nobel-prisvinner J.M. Coetzees begeistring for henne. Slike debuter er få forunt.
Siste fra seksjon
-
Utvalg anbefaler boklov med fastpris
Norge bør få en boklov med fastpris, anbefaler et utvalg som fredag overleverte sin rapport til kulturministeren.
17 februar 2012 15:56

