Mest delt
- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?
Flagg til side
Advarer mot at iPad kan ta liv
«Hvem vil du helst ikke ha som nabo?»
-
Kronprins Haakon uttrykker sin bekymring for klimaendringene, og oppfordrer til ikke å vente med å finne løsninger. «Det handler om å kalkulere risiko, og finne løsninger bygget på den kunnskapen vi har», skriver kronprins Haakon i boken.FOTO: VERONICA MELÅ/FRA BOKEN
Kronprinsens klimabekjennelse
Kronprins Haakon frykter at klimaendringer vil reversere de siste års fremgang i kampen mot fattigdom. Han maner til løsninger på tvers av politisk ståsted.
AV: ole mathismoen
Sveriges kronprinsesse er avbildet mens hun lager englefigur i snøen på Grønland. Men dette er en bok om noe helt annet. Temaet i denne kongeboken er langt mer jordnært.
Overraskende klar.
Kongelig polartokt er en bok om tre tronarvingers unike naturopplevelser i Arktis, men den er først og fremst en oppsiktsvekkende krystallklar advarsel om hva klimaendringer er i ferd med å gjøre mot kloden. Nesten et politisk manifest om den største menneskeskapte trussel mot menneskeheten. Bemerkelsesverdig, som Kofi Annan skriver i forordet, med tanke på hvem forfatterne er, ikke desto mindre svært viktig.
I 2008 besøkte de tre nordiske tronarvingene Svalbard og polhavet, sist sommer var de på Grønland. Som reisefølge hadde de noen av Skandinavias fremste polarforskere. I boken har de tre kongelige skrevet hver sine tekster om inntrykk fra møter med is, smelting og lokalbefolkning. Tre av forskerne har bidratt med faglige kapitler om jordens klimautvikling, om den menneskeskapte klimatrusselen og om hva som kan gjøre for å redusere utslippene av klimagasser.
Fjernt fra normale tronarvingsplikter har de tre vennene frosset, følt den arktiske vinden og ikke minst sett uendelige isflater. De har lært av forskerne, de har diskutert – og de må ha tenkt temmelig mye.
Kronprins Haakon har flere ganger tidligere uttrykt bekymring for klimaendringer. I sitt kapittel i Kongelig polartokt beskriver han hvordan miljøgiftutslipp på den andre siden av kloden har rammet dyrelivet i Arktis og bruker det som eksempel på hvordan verden henger sammen. Han advarer mot at dersom man ikke tar klimautfordringene alvorlig, kan det slå benene under mye av fremskrittet som er gjort i fattigdomskampen fordi global oppvarming vil ramme fattige hardest. Klimaendringer kan reversere fremskrittene, mener han og skriver: «Klimaendringene er på en måte den ultimate fellesskapets tragedie».
Han oppfordrer til å finne løsninger, ikke bare på tvers av landegrenser, men også på tvers av fagområder, politisk ståsted og ulike meninger. «Det handler ikke om å finne den absolutte sannhet. Til det er klimasystemene for komplekse». «Det handler om å kalkulere risiko, og finne løsninger bygget på den kunnskapen vi har», skriver han.
Mer enn jippo.
Boken er lettlest, vanskelige ord er byttet ut med gode forklaringer. Den finnes ikke pretensiøs.
Med denne boken har de tre kongeliges Arktis-reiser blitt noe helt annet enn det så ut som da de foregikk, en kostbar jippo med et kongefiksert pressekorps på slep. Med denne boken er den todelte isreisen blitt noe av det viktigste de tre har gjort. Boken kan nå et helt annet publikum enn det politikere, miljøvernere og journalister normalt kommer på talefot med om klimatrusselen.
Noen vil kanskje mene det er negativt at de kongelige tar et så klart standpunkt om et tema som fortsatt, til en viss grad, er politisk kontroversielt.
Takke meg til modige tronarvinger, fremover diffuse unnavikende politikere.
Cappelen Damm