Soldat i frontkollisjon

Dette er et friskt pust av en bok. Den vil ikke minst bli verdsatt av lesere med interesse for Afghanistan, og av alle som vil ha innblikk i liv og tjeneste hos dagens soldater i fremste linje.

Rathsack forteller åpent om hva han har vært med på, og om arbeidsmetoder på dagens mest fremskutte krigsskueplasser, særlig Afghanistan og Irak, mest innen rekognosering og infiltrasjon.

Forsøkt forbudt

Han ble i høst meldt siktet etter militær og sivil straffelov for å ha omtalt operasjonsmetoder som skal kunne skade andre soldaters sikkerhet når de blir kjent. Forsvarssjefen Tim Sloth Jørgensen gikk av etter eiendommelige grep som Forsvaret hadde tatt i forsøk på skadebegrensning: falsk oversettelse på arabisk, angivelig for å sette forfatteren i vanry og skape inntrykk av at Al-Qaida var på jakt etter innholdet. Det lyder fortsatt uklart i hvilken grad forfatteren har brutt sin taushetsplikt.

For egen del må jeg bekjenne at jeg slukte boken, nærmest som en guttebok for voksne, særlig når forfatteren beskriver sin gruppe i nærkontakt med Taliban i fjellsidene. Leseropplevelsen blir ikke mindre for den som synes å kjenne seg igjen i tilsvarende trakter fra fordums reporterferder i landet.

Tonen er autentisk, uten filter, ideologi eller forsøk på å rettferdiggjøre seg.

Forfatteren gir samtidig et vitnesbyrd om hva som rører seg i sinnet til en ung, ivrig kar med soldatdrømmer. Han beskriver motivene for å kaste seg ut i prøvelser som andre ville anse som uutholdelige og livsfarlige og skydd som pesten. Han forklarer hvorfor nettopp dette tiltrekker ham, og hvordan en soldat av hans kaliber er skrudd sammen som personlighetstype.

Spenning

Han er spenningssøker, alltid med dragning mot adrenalinsjokket, nesten som en stoffbruker på leting etter neste skudd, på flukt fra tryggheten som i hans øyne er forlovet med kjedsomheten. Han blottstiller en side ved det grunnleggende maskuline: trangen til å gjøre dåd, til å prøve ut grensene for sin yteevne. Slike innslag vil ikke være ukjent blant krigskorrespondenter, og blant dem på ingen måte begrenset til en Pål Refsdal. I tillegg kommer noen militære dyder: å mestre sine krefter mot en fiende, finne tilfredsstillelsen i våpenbrødres kameratskap, mellom dem som ferdes tett opp mot sine ytterste grenser i avhengighet av hverandre, krigerens ære.

Han gir i forkant en svært opplysende førstehåndsbeskrivelse av Afghanistan sett fra innsiden under Talibans styre, da han var en av de ekstremt få fra vest på plass i landet, under et mellomspill som sivil minerydder.

Den norske offiseren Jarle Tranøy ble bedt om å skrive forord, men avslo etter å ha lest boken, fordi han opplevde lojalitetskonflikt som militær. Tranøys utførlige begrunnelse for avslaget er gjengitt i forordet. Om Forsvaret synes at beretningen kan gi en fiende altfor presise tips, så er den, når den først er kommet, en kilde til innsikt.