Hamsun, Lie og Undset skrev i julehefter

Når juleheftene var i hus i by og bygd, kunne julefeiringen begynne. Tom Brenne (62) har skrevet bok om floraen av norske litterære julehefter fra 1880 til i dag. Det omfatter ca. 800 forskjellige titler med tilsammen 20000 – 30000 hefter.

–Juleheftene representerer masse spennende kulturhistorie, fastslår forfatteren.

I mange av juleheftene skinner forfatternavnene Jonas Lie, Alexander Kielland, Knut Hamsun, Sigrid Undset, Arnulf Øverland. Og det glitrer av billedkunstnere som Erik Werenskiold, Hans Gude, Christian Krohg, Eilif Pettersen, Ludvik Karsten og Nicolai Astrup.

FOTO: Indrelid Trygve

Første møte

For mange lesere var kanskje heftene det første møtet med våre store forfattere og billedkunstnere, som svært gjerne bidro med fortellinger eller bilder i heftene. De fikk godt betalt og nådde et stort publikum. Noen av juleheftene, som IOGTs Magne, hadde på sitt meste et opplag på 100000 eksemplarer.

Johan Falkberget la alt annet litterært arbeid til side når deadline for julehefteskrivningen nærmet seg i juni. I 1922 fikk Falkberget svimlende 500 kroner for sin fortelling i et julehefte. Men i flere av de lokale juleheftene ble det forventet at bidragene skulle være gratis.

–Hvor lenge har du arbeidet med boken Norske Julehefter?

–Jeg begynte å arbeide med boken for ti år siden, men har samlet på julehefter i over 20 år. Det har vært en morsom jobb med mange, mange besøk på Nasjonalbiblioteket. Jeg er bitt av basillen, fastslår forfat- teren.

–Juleheftene representerer trolig kulturhistorie som er lite kjent for mange av oss i dag?

–Absolutt. Selv har jeg lært mye om kunst og litteratur under arbeidet med boken. Juleheftene representerer veldig mye av vår kulturhistorie. Noveller og dikt av våre kjente forfattere ble ofte først publisert i julehefter.

FOTO: Indrelid Trygve

–Eksempelvis?

–Det gjelder flere av Knut Hamsuns noveller. «Erobreren» ble første gang offentliggjort i Jul i 1898. Rudolf Nilsens to kjente dikt «Det lå en pjokk og lukte» og «Den nye dressen» sto første gang på trykk i juleheftet Arbeidets jul. Frimann Clausens «Lykkeliten» kunne leses for første gang i Magne i 1929. Det var i Østerdalsjul i 1951 Kjell Aukrusts Bror min dukket opp for første gang.

800 titler

Tom Brenne snakker uhyre engasjert om norske julehefter. Ingen har skrevet bok om de litterære juleheftene før han gjorde det. Selv synes forfatteren at boken gir en god oversikt over floraen av julehefter gjennom de siste 130 år. Brenne har ca. 2000 julehefter i sin dyrebare private samling. Forfatteren hadde bakt rosinboller til Aftenpostens hjemmebesøk i Sandvika. Kaker med fyll tok han ikke sjansen på å bake. Han vil ikke ha kliss i juleheftene sine.

Fønhus-ekspert

Synes leseren navnet Tom Brenne lyder kjent? I 1986 vant sivilagronomen i kraftforbransen 48000 kroner i NRKs Kvitt eller dobbelt. Tema: Mikkjel Fønhus. Det var da Brenne oppdaget at forfatteren Fønhus var en flittig bidragsyter i juleheftene, at hans glødende interesse for norske julehefter ble vakt. Brenne, som i 1993 utga boken Mikkjel Fønhus – hans liv og forfatterskap, begynte først å samle på juleheftene heftene som Fønhus har skrevet i.

FOTO: Indrelid Trygve

Nå er han stolt eier av 180 av de ca. 200 juleheftene som inneholder fortellinger av Mikkjel Fønhus. Brenne skulle svært gjerne ha innlemmet Julelesning 1930 i sin samling hefter hvor Fønhus har skrevet.

–Også for dem som er interessert i bare én forfatter, er juleheftene en gullgruve å lete i, sier Tom Brenne.

–Når utkom de fineste juleheftene, etter din mening?

–Mellom 1895 og 1920. Da var det mye kvalitet og flotte forsider av blant andre Nordahl Rolfsen og Eivind Nielsen.

–Flere kvalitetseksempler?

Flotte kunstbilag.

–I Jul i Norge i 1917 var det kunstbilag av Eilif Peterssen. I 1918 var forsiden i Juleglæde preget av et til da ukjent vinterbilde av Hans Gude. Theodor Kittelsen preget forsiden på julehefter også etter sin død, som i Bondens jul i 1919 og 1939. Harriet Backers var representert med maleriet «Ved Spinettet» i Jul i Norge i 1922. Frits Thaulows «Hestene vandes» var kunstbilag i Julehelg i 1920. I Juleglæde i 1920 var kunstbilaget Knut Hansteens «Kystbillede».

FOTO: Indrelid Trygve

–Det har vel vært ymse kvalitet – også makkverk i mylderet av julehefter?

Også kliss

–Litterært har juleheftefloraen variert fra det høyverdige til kliss. Det har vært julehefter i alle avskygninger, fra det dårligste til det beste. Det gjelder også for illustrasjonene, sier Tom Brenne.

Gjennom årene har alle kunnet finne julehefter som passer deres interesser. Det har myldret av tilbud av oppbyggelige, kristelige hefter, misjonens julehefter og hefter for avholdssak. Julehefter for fiskerne. Hefter for landbruket. Politiske julehefter. Julehefter fra eget lokalmiljø, egen bransje og eget idrettslag.

–Hvor mange julehefter utgis i Norge i 2009?

–Ca. 30, de fleste lokale. Bortsett fra de kristelige juleheftene, har alle de gamle, landsdekkende juleheftene for voksne forsvunnet, opplyser Brenne.