Søstrene Guri og Sigrid Sørumgård Botheim debuterer med Ramstein Pensionat, en roman som skiller seg ut med en spesiell grafisk tilretteleggelse. Her finnes undersøkende småstykker som prøver å finne ut av enkelte av personene, avisoppslag, offentlige skriv, dialoger og dialoger med «noko attåt», ved at venstre- og høyrespalten snakker om helt ulike ting. En og annen kjendis spiller noe med, størst plass har Henning Sommerro, men også Ole Einar Bjørndalen og Leif Ove Andsnes (som av prosjektlederen for et kulturhus benevnes som Antonsen) opptrer. Bak i boken er det oppgitt kilder, som forfatterne har tilpasset bokens bærende idé – og oversatt til nynorsk. Men nynorskreklame er neppe en av ingrediensene. En ung mann blir ansatt som sommerhjelp på pensjonatet, «til reingjering, morgonverd og middag», og det er kritikkverdig at han har bare 4 i gymnastikk. Men han har fått 6 i nynorsk, så da så.

Humørfylt.

Ramstein Pensionat er først og fremst en humørfylt bok, av og til ellevill, overdådig, men oftere underfundig, alvor og skjemt artikulert med skjev munn. Ironiske glimt fra Bygde-Norge er en viktig bestanddel, men denne satiren er i grunnen hverken nedlatende eller infam, men like fullt treffsikker. Nei, her må pompøse menn, snirklete byråkrati, kultur- og andre foredrag med høy tomtønnefaktor holde for, ta støyten. Kanskje også den alminnelige forvirring som i denne forbruksskinnende tidsalder preger menneskelig kommunikasjon. Legg så til ensomhet og hjemmebrent, så er temakretsen sånn noenlunde innringet. Denne leser falt pladask for faktarammen til intervju med PST-sjefen i Sør-Trøndelag: «Beste ferieminne: Det er privat. Beste bok: Prosessen. Yndlingsdyr: Mårhund.»

Boken er Sigurd Sørheims bidrag til (opera)tekst, et bestillingsverk fra Henning Sommerro, til åpningen av ovennevnte kulturhus, utlyst i Åndalsnes Avis. Sigurd tar opp igjen et prosjekt som går på å utspionere søsteren «Debbey og alle rundt meg». Med i søskenflokken er Frank, politimann, og Sara, som så vidt nevnes. Handlingen når sitt crescendo sankthansaftenen 2006. Da har Debbey, grandtantebarn av den opprinnelige eieren, arvet pensjonatet.

Tilbyr sild.

Med hører også den uoversiktlige Humbrent, pianist, forretningsmann og hjemmebrenner, «duden frå Byåsen», Cedrik Fazer, «som var saman med Debbey utan å ta vare på ho», Reidun, som påståelig tilbyr Debbey sild og andre levnetsmidler – og mange flere. Søstrene Sørumgård Botheim har med Ramstein Pensionat servert en fornøyelig debutroman. Nå vet ikke jeg hvordan samarbeidet i praksis har foregått, men av de litt for mange stotrende setninger å dømme, kan det ikke ha vært udelt harmonisk.