Hun vil gjøre leserne klokere

Les også:

–Hvordan kan en person med fortid på den ytterste politiske venstrefløy være sjefredaktør i Aftenposten, Hilde Haugsgjerd?

–Det er snart 30 år siden, et forlengst tilbakelagt kapittel. Jeg har gått en lang vei siden det og ber om forståelse og respekt for at jeg har gjort opp med min AKP-tid. Mine refleksjoner over tiden jeg tilhørte en totalitær bevegelse har gjort at jeg setter verdiene i Aftenpostens grunnsyn svært høyt: Toleranse og respekt for andres meninger, ytringsfriheten og frihet for individet.

–Er du lei av at din politiske fortid blir brukt mot deg?

–Ja, jeg er det.

–Hvor står du politisk i dag?

–Jeg står fullt og helt på Aftenpostens politisk-ideologiske plattform. Jeg vil ikke si hva jeg stemmer. Men jeg har ikke vært medlem av noe parti siden 1982.

–Hvorfor vil du ikke si hva du stemmer?

–Fordi jeg skal være øverste ansvarlig for en avis som er uavhengig av politiske partier. Jeg skal forvalte avisens grunnsyn, konservativt-liberalt, og er veldig bekvem med det.

–Kritikere mener avisen bør få en klarere ideologisk profil?

–Det er lett å ha bastante meninger. Aftenposten har dyrket frem en analytisk tilnærming til samfunnsproblemer, som erkjenner at en sak har flere sider. Vi vil gjøre leserne litt klokere.

–Du er datterdatter av en biskop i Den norske kirke. Hva er ditt eget livssyn?

–Jeg er en tviler med et relativt sterkt forhold til kirken. Jeg hadde også en farfar som var emissær i Det Norske Misjonsselskap. En barndom i to vidt forskjellige kristne miljøer preger meg ennå.

–Går du ofte i kirken?

–Det hender, jeg er glad i mye av den kirkelige kulturen. Dessuten kan jeg en hel masse salmer.

–Vil du bli en skrivende og menende sjefredaktør?

–Jeg har lyst. Men det å være øverste leder for en redaksjonell stab på 300, med 1-2 daglige papirutgaver, publisering på nett, mobil, i magasiner og mye utviklingsarbeid – det er en så stor jobb at jeg ikke vet om jeg får tid til å skrive.

–Du er første kvinne som blir sjefredaktør i Aftenpostens 150 år lange historie – betyr det noe?

–Det taler jo for seg at det tok 150 år. Jeg vil dyrke frem flere redaksjonelle ledere som er kvinner, og være pådriver for at debattanter og intervjuobjekter gjenspeiler at halve befolkningen er kvinner. Men i dag er forskjellene mellom storby og land, og mellom nordmenn med minoritetsbakgrunn og andre nordmenn, kanskje like store som forskjellene mellom kjønnene.

–Planlegger du mange endringer i Aftenposten når du nå overtar sjefsstolen fra Hans Erik Matre?

–Jeg vil ikke tukle med en suksess. Mediehuset er i veldig god forfatning, vi holder opplaget nesten stabilt. Aftenposten er Norges fremste kvalitetsavis. Men leserne vil oppleve endringer fordi medievanene er i kraftig endring. Blant annet skal vi eksperimentere med kvalitetsjournalistikk i nye digitale kanaler.

–Hvor store kostnadskutt ligger foran Aftenposten nå?

–Vi skal gjennomføre dem som er vedtatt i år. Jeg håper det ikke skal komme ytterligere kutt i 2010. Jeg tror annonsemarkedet har stabilisert seg. Fallet ser ut til å være slutt. På tre år har vi nå mistet nesten en halv milliard i inntekter.

–Hva har de store kostnadskuttene gjort med avisen? Har de gått ut over kvaliteten?

–Kanskje har vi bedre journalistisk kvalitet på avisen enn noen gang. Vi har en veldig dyktig stab, vi er tydelige på hva slags journalistikk vi skal drive, vi prioriterer ressursene strengt. Men kutt er definitivt en trussel mot kvaliteten. Vi kan ikke fortsette å kutte og vente at kvaliteten ikke skal tape seg.

–Hvilke deler av avisen vil du nå ruste opp? Vær konkret.

–Det må jeg diskutere ferdig i avisen først. Vi skal blant annet styrke vår økonomidekning på nettet. Vi skal også gjøre mye for å nå flere unge, samtidig som de over 50 år utgjør en stadig større og viktigere lesergruppe for oss.

–Mengden av språkfeil og faktafeil i Aftenposten for tiden irriterer mange lesere. Hva vil du gjøre med det?

–Vi kan ikke gjenopprette en klassisk korrekturavdeling, men vi skal finne andre måter å fjerne feil på.

–Utdanningsnivået er høyere enn noen gang. Har norske aviser undervurdert leserne?

–Ja. Flere og flere ønsker innsikts- og kunnskapsartikler. Det skal Aftenposten gi dem enda mer av.

–Du har lang medieerfaring. Hvilke resultater kan du egentlig vise til fra tidligere?

–Som kommentator i Dagbladet skrev jeg mye om helsepolitikk og sosialpolitikk. Få gjorde dét den gang. Det året jeg gikk av som sjef i Dagsavisen økte lesertallet for første gang på mange år, og vi hadde snudd økonomien fra nær konkurs til et lite overskudd.

–Og hvordan har året som konstituert sjefredaktør i Aftenposten vært – bare økonomi og sparing?

–Et krevende år. Vi har gjennomført et stort spareprogram samtidig som vi har utviklet journalistikken. Vi har lansert Leve-seksjonen som har gitt lørdagsavisen høyere lesning. Vi har lansert Verden med kraftig utvidet utenriksdekning, og vi gjør mye med kulturlegget, både når det gjelder nyheter og fordypning. I tillegg har vi hatt flere lanseringer på Aftenposten.no, blant annet bolig- og jobbsite.

–Hva ser du som de største problemer i det norske samfunn i dag?

–For det første: De store utfordringene ved at vi er blitt et flerkulturelt samfunn. Vi er blitt rikere på ideer og arbeidskraft, men i det nye samfunnet ligger også spiren til konflikter: Klarer vi å sortere mellom dem som trenger politisk asyl og dem som ikke gjør det? Klarer vi å se hvilke verdier i den norske, kristne, humanistiske tradisjon vi vil bevare og som nye nordmenn må bli kjent med og respektere, samtidig som vi anerkjenner det nye? Klarer vi få til integrering som ikke skaper nye sosiale skiller?

For det andre: Vi er et enormt rikt land, samtidig øker sykefraværet og de psykiske og psykosomatiske lidelsene i befolkningen. Hvordan kan vi skape gode liv for menneskene i et slikt land?

For det tredje: Miljøkrisen. Her tror vi Norge er en viktigere pådriver enn vi egentlig er.

–Hvilken rolle skal Aftenposten spille i dette samfunnet? Har du noen visjon for avisen?

–I formålsparagrafen står det at Aftenposten skal styrke og levendegjøre demokratiet. Det er store ord. Vi kan bidra ved å tilby kvalitetsjournalistikk som gir leserne økt innsikt og skaper engasjement, sier Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd.

twitter.com/KnutOlavAmas