Mord og mysterier

Krigshistorien nok en gang, og nok en gang med det rådende perspektivet: «Dette har ikke fått den plass det fortjener i historieskrivingen.» Faghistorikere vrir seg over denne retorikken, men i møte med Tore Prysers forfatterskap, kan man ikke bare avfeie påstanden. Han er en av dem. I Svik og gråsoner lar han leseren følge historikerens arbeid tett i jakten på nye opplysninger.

Jakt i arkivene

De historiske sporene etter spionene i tysk tjeneste, dobbeltagenter og andre aktører i gråsonen er noen ganger preget av oppsiktsvekkende mangler i arkivene. Noen mapper er uforklarlig borte, andre er gradert og utilgjengelige, mens atter andre er utilgjengelige på byråkratisk vis. Noen nedgraderes om få år. Historien er fortsatt i bevegelse. Pryser nedgraderer selv deler av krigshistorien ved å avsløre navnene på landssvikere som hittil har vært ukjent.

Svikernes skjebne

På det historiske plan er Svik og gråsoner en såkalt prosopografisk undersøkelse, der enkeltaktører blir gjenstand for en livsløpsanalyse.

Her er det hovedsakelig svikernes historie som fortelles, angivernes og medløpernes historie.

En gjennomgående observasjon Pryser gjør, er at få av disse var overbeviste nazister. Deres handlinger var resultat av opportunisme, muligheter til å tjene raske penger, uten at det gjør noe fra eller til i ansvaret de hadde for tragediene de forårsaket.

Kampen om historien

Jeg kan ikke fri meg fra at Prysers vandringer i historikermiljøenes persongalleri til tider utgjør overraskende høydepunkter i fortellingen. Møtet mellom ulike forskerprofiler over fredagskaffen på Heimefrontmuseet fremstår plutselig som en fascinerende inngang til å forstå historien. Pryser inngår selv i et kretsløp av historikere med hver sine sym- og antipatier overfor historiske aktører.

Selv er Pryser kritisk til biografenes hang til å bli talerør for aktørene de portretterer, og legger dermed til et nytt avsnitt i diskusjonen mellom ham selv og Jens Chr. Hauge-biograf Olav Njølstad. Som kjent var Hauge en mektig, men ikke spesielt samarbeidsvillig forvalter av krigens fortellinger.

Prysers metode, der forfatteren redegjør for egen innstilling og innsats, bør kunne bidra til å løse noen av de betente knutene fra krigshistorien, enkelte insinuerende og spekulative passasjer til tross. Temaet er tross alt spionasje og mystikk.