Privatetterforskere har bestandig fengslet oss. Vi elsker deres heltemodige jakt etter skurker, alltid trippende rundt i det lovløse, og vi elsker at de er skarpere enn den offisielle politietterforskeren. Og i fiksjonen har de i all hovedsak vært menn, med noen få unntak.

Denne boken handler imidlertid om det virkelige liv og om en virkelig kvinne: Den pensjonerte privatetterforskeren Mary Reklev. I 1965 startet hun og politiektemannen Gunnar Oslo Private Etterforskningsbyrå. Det manglet ikke akkurat på oppdrag de neste førti årene. Og mange av dem får vi lese om i denne boken, fortalt til krimforfatter Ingrid Berglund, som har fått oppgaven med å ta for seg det mildt sagt eiendommelige livet til Mary Reklev.

Svindel og utroskap

For å få dette til har Berglund valgt å tilnærme seg materialet gjennom flere dimensjoner: Etterforskeren, klientene, utfordringene og dilemmaene. Hvert kapittel inneholder fortellinger om oppdrag som illustrerer og utdyper de ulike aspektene ved å være privatdetektiv. Ikke uventet er det mye utroskap og mye svindel av svært ulik grad. Men dessverre blir det for mange historier. Ikke minst fordi de mange oppdragene Reklev gjennomfører blir fortalt i et gammelmodig og svulstig språk full av klisjeer som får denne anmelderen til å gremmes. Det er mulig forlaget har tenkt at dette skal reflektere en svunnen tid, men grepet irriterer mer enn det beriker.

Det er også et gjennomgående problem at Berglund egentlig ikke kommer så tett inn på Reklev. Det er for eksempel ingen samtaler mellom henne og Reklev i boken. Hvordan hun opplevde konflikten mellom å være mor, husmor og privatetterforsker blir relativt overfladisk analysert. Det samme gjelder hennes motivasjon.

Distanse

Vi får vite gjentatte ganger at Reklev måtte i all hast reise fra datteren Maria for å forfølge et oppdrag, men det hele blir behandlet med like profesjonell distanse som Reklev forholdt seg til sine klienter. Boken kunne ha tjent på at Berglund hadde gitt Reklev selv muligheten til å reflektere direkte rundt sine erfaringer i stedet for at leseren må bestrebe seg på å bli kjent med henne gjennom oppdragene, der hun unektelig fremstår som både sjelden kreativ og komplett uredd i møte med det man kan kalle ganske ubalanserte personligheter.

Boken er likevel fengslende lesing fordi Mary Reklevs liv er så unikt. Vi får et innblikk i hvor usle vi kan være mot hverandre og hvor desperate mennesker kan bli når fattigdom truer. Den avmystifiserer også definitivt etterforskerrollen. Å ligge timevis ute i kulden for å fange en utro mann eller kvinne, er det ingenting glamorøst over. Men Reklevs indre drivkraft forblir et mysterium.

Kagge Forlag