Kunsthistoriker og kunsthandler Ina Johannessen er forfatter av en påkostet bok om Pål George Gundersens eksklusive samling Munch-grafikk. Johannessen er eksponent for en ny type kunstaktør; hun har startet selvstendig næringsvirksomhet på høyt internasjonalt nivå i krysningspunktet mellom kunst og kapital, museum og marked. Gundersen er en betydelig eiendomsinvestor og utbygger.

Bokens trykkvalitet er førsteklasses, og variasjonen av papirtyper gir et tiltalende inntrykk. Ina Johannessen, som selv har vært involvert i omsetning av Munchs kunst gjennom flere år, bidrar med en velskrevet versjon av Munchs biografi, samtidig som hun fremhever samlingens kvalitet og betydning.

En samlers drøm.

Av samlingens 50 grafiske trykk, konsentrert rundt perioden 1894-1902, er 27 litografier og tresnitt samlet over tid, mens 23 verk ble innkjøpt fra et dødsbo i London i 2008. Bildene hadde da ligget urørt på lager i mer enn 30 år, og mye tyder derfor på at Gundersen har realisert en samlers ultimate drøm.

Selv er Gundersen representant for den ikke ukjente kombinasjonen rik forretningsmann og kunstsamler. Å samle på kunst av Edvard Munch signaliserer imidlertid at man ikke er en vanlig «riking», men besitter rikdom og teft av fremste klasse. Munchs kunst gir kredibilitet. I 2008 viste investor Dag Rustad sin finslepne samling av Munch-tresnitt på Lillehammer Kunstmuseum. Det er ellers få som har råd til å konsentrere seg om den kostbare kunsten. Gundersens eksklusive samling inkluderer Skrik og hele fem varianter av Madonna.

Gjenganger.

Johannessen kan sin Munch. Kunstnerens bevegelser, betydningsfulle europeiske strømninger og andre kontekster, danner et viktig bakteppe for Gundersens samling. 1870-årenes nyvakte interesse for å samle på grafikk nevnes, men det spørs om ikke en grundigere utforskning kunne sette Gundersen Collection i et viktigere perspektiv. For Johannessens tilnærming fortoner seg nokså allmenn. Vel foretar forfatteren et dypdykk i en omfattende Munch-litteratur, men originale perspektiver og ny kunnskap er helt fraværende. I velkjent stil gjør Johannessen innhold viktigere enn form; mens beskrivelsene utelater tolkninger. Utsagn får stå ubegrunnet, for eksempel der forfatteren hevder at tresnittet To kvinner ved stranden «regnes blant Munchs vakreste», eller at Munch i Kyss «bryter nye grenser».

Samlingens fremtid.

Utgivelsen skjemmes av trykkfeil. Kunsthistoriker Marit Lange blir ved et par anledninger til «Lang», «modern» er blitt «moderen», mens den franske trykkeren Auguste Clot karakteriseres gjentatte ganger som «eminent». Det var han utvilsomt, men det går an å variere språket.

Johannessen ser bokutgivelsen i sammenheng med «en rekke publikasjoner om private kunstsamlinger verden over». Trolig er trenden korrekt observer, men det må legges til at en bokutgivelse om en privat kunstsamling også åpner for andre tankebaner: Salg eller klargjøring til salg er ofte den fremste årsak til at man ønsker å gjøre en privat kunstsamling kjent for omverden. En vakker bok bidrar til å bygge opp en samling som varemerke og begrep.