Les også:

En ekte forkjemper

Spenning og fantasi gir gutter leselyst

Men først en tur til det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg:

I det tidligere direktørrommet har en prosjektgruppe tapetsert veggene med innfall og innspill. En kreativ prosess pågår, overvåket av selveste Carl Deichman, mannen som testamenterte sin store boksamling til Christiania, slik at bibliotekeventyret kunne begynne i 1785.

I 2017 åpner det nye hovedbiblioteket i Bjørvika. Men teamet på fem personer er nettopp ferdig med «testprogrammeringen», den foreløpige skissen.

Fleksibilitet

De synes ikke de har så veldig god tid. For det dreier seg ikke om bare å flytte et bibliotek, men å bygge et helt nytt – fremtidens bibliotek. Der fleksibilitet skal være et nøkkelord. Ellers kan fremtidens bibliotek fort bli fortidens bibliotek.

Gjennom undersøkelser og intervjuer er det utviklet ideer for veien videre. Prosjektgruppen har telt opp 87 gjøremål som brukerne gjør på Deichman - og som de nå skal tilrettelegge for.

- Faren er å kaste seg på en teknotrend - og så mister vi bibliotekets sjel, sier prosjektleder Knut Skansen.

Papirbøker

Hvis noen skulle frykte det motsatte: Papirbøkene blir med på flyttelasset. Men ikke alle. Biblioteket dimensjoneres for 670.000 bind, og det betyr at over 100.000 bind må bort. Ømtålig tema, men helt nødvendig for et bibliotek som vil være i front.

Prognosene er opp mot 2,5 millioner besøkende i året. Skansen sier han vil lage snubletråder som får publikum til å stoppe opp.

En dag i 2017

Så vi stikker innom - en dag i 2017. Og kommer inn i et stort, lyst rom med yttervegger av glass, over 2000 kvadratmeter med små boder.

Og vi minnes Skansens ord: - Det er som å komme inn i et torg, der vi falbyr det vi finner i de øvrige etasjene.

I restauranten sitter folk og hygger seg. Ingen skranker er å se, derimot et navigasjonspunkt der vi inviteres til å orientere oss selv. Men vi tar den lettvinte vrien, og vinker på en av bibliotekvertene, lett gjenkjennbar i sine nye deichmanklær.

Lounge

Det er mange mennesker her i første. Noen jobber, andre slapper av i en lounge, andre igjen studerer en utstilling. Over alt er det skjermer. På en av dem vises et forfattermøte som pågår i underetasjen.

For nede i kjelleren er det kino, auditorium, møterom - og store åpne, selvbetjente bokmagasiner. Selvbetjening er et stikkord, skjønner vi. Bøkene kan for eksempel leveres når som helst på døgnet, i en sluse. Praktisk.

Fantasiunivers

Vi vil se mer - og tar rulletrappen opp til fantasiuniverset i annen etasje. Her er skjønnlitteraturen. Vi tråkker på blindeskrift og leser brokker av fortellinger på vegger. Det eksperimenteres med bokstaver og ord, og vi snubler inn i sjangre som vi ikke visste fantes.

I denne etasjen er det også en avdeling for de minste. Det eneste rommet i biblioteket som er avskjermet, små barn har det med å prate, som kjent. Til gjengjeld har de fått indrefileten, med utsikt mot Operaalmenningen og stor terrasse utenfor. Her er det også en kafé, og lov å ta med egen matpakke.

Strøm til tredje

Men hvorfor går strømmen av unge mennesker til tredje etasje? Det er det teknologiske hjertet, den nye kreative etasjen, får vi vite. Her er laboratorier med tilgang til avansert utstyr, til å klippe filmer, redigere bilder, lage bøker.

De unge føler seg hjemme - noen ligger på gulvet, andre slenger i sofaen. Det er slutt på den tiden da bibliotekbrukerne bare var mottagere, nå er de også produsenter - og resultatet kan de vise i kinoen i kjelleren.

Igjen minnes vi Skansens ord fra 2010: - Vi ønsker at særinteressene skal komme til syne, at folk kan myldre og synes med alt det rare de driver med.

Jo høyere opp, jo mer kontemplativt blir det. I fjerde og femte er kunnskapsuniverset. Her kan man gjøre lekser og studere, og her er et eksperimentarium - med digitale brettspill og quiz’er. Litt teknisk museum. En innvendig terrasse med trapp, som «henger ut over» inngangspartiet, knytter etasjene sammen.

Skal tro om ikke Carl Deichman nikker fornøyd når han får høre at endelig skal de 6000 bøkene i Deichmansamlingen, med klenodier helt tilbake til 1200-tallet, komme til heder og verdighet her oppe i femte.

Les mer på bloggen:

http://nye.deichman.no