Hjemme hos Undset

Nan Bentzen Skille:

INNENFOR GJERDET HOS SIGRID UNDSET PÅ BJERKEBÆK

Aschehoug

En Undset-biografi bygget rundt livet på Bjerkebæk og basert på nye kilder forfatteren fant under arbeidet med restaurering og dokumentering av kunstnerhjemmet. Lettlest, rikt illustrert og samtidig faglig dyktig skrevet.

«INNENFOR GJERDET HOS SIGRID UNDSET PÅ BJERKEBÆK»
Hvorfor skal dikterhjem gjøres i stand til museer og åpnes for besøkende? Holder det ikke med en minneplate for at vi skal huske forfatteren og forfatterskapet? Må vi kikke inn gjennom kjøkkenvinduene for å holde verket levende, se kvitteringen for kjolen hun bar da hun mottok Nobelprisen i 1928?Spørsmålene melder seg ganske raskt når en leser Nan Bentzen Skilles bok om Sigrid Undset på Bjerkebæk, som vel er tenkt som en bok for besøkende til forfatterens hjem. Fyldige analyser av forfatterskapet og fremstillinger av livshistorien finnes allerede. Her trekkes også de store linjene i livet og verket, men vekten er lagt på hjemmet. Skille ønsker å presentere nytt materiale hun fant under arbeidet med å restaurere og dokumentere Bjerkebæk etter statens overtagelse i 1998. Hun er nøktern med hensyn til i hvilken grad hjemmet kan kaste nytt lys over verket, men ser en egen verdi i å undersøke hvilke verdier og holdninger hjemmet uttrykker.I boken gjengis små stykker fra forfatterskapet som illustrerer holdninger til hjem og familie. Her siteres fra brev som forteller om livsdramaene som rammet den store forfatteren. Her gis et bilde av en hardt arbeidende mor og husfrue som var alene både om omsorgen og forsørgelsen av sine tre barn fra hun flyttet til Lilllehammer i 1919. Vi får kjennskap både til hvordan hun ledet en hel "dikterbedrift" med diverse hus, tjenestefolk, forretningsfører og forlagskontakt, en "bedrift" som gjennom Nobelprisen får den høyeste utmerkelsen den kan oppnå. Vi får innsikt i hvordan hun var som samfunns- og religionsdebattant og hvordan hun drev forfatterforeningen som en høyt verdsatt, om ikke alltid like sosial, formann. Vi får også glimt fra forfatterens religiøse liv og de praktiske og åndelige følgene av at hun i 1924 konverterte til katolisismen. Ikke minst følger vi en sørgende mor etter tapet av to barn. Og en utslitt og stadig mer syk forfatter som dør i 1948, bare 67 år gammel. Alt dette kan åpne for verket, gjøre en mer interessert i og gi større innsikt i hva Undset skrev og skapte. Men boken har også med mange små detaljer av den typen som en unektelig føler skygger mer enn de kaster lys over forfatterskapet. Her er husholdningsregnskaper, hustegninger i ulike stadier av Bjerkebæks utvikling, detaljer fra kokebøker, menyer og hageplanlegging. Alt dette har selvsagt interesse som dokumentasjon på hvordan og etter hvilke ideer et hjem i den norske intelligentiaen ble drevet i mellomkrigstiden. Undset-forskere vil trolig ha nytte av dette, men er det ikke vel mye for et litterært interessert publikum som kommer for å føle forfatterens nærvær i de rommene der hun bodde og arbeidet?Denne innvendingen til tross, Skille har skrevet en bok som holder en velsignet distanse til sin hovedperson. Hun forsøker ikke å krype under huden på Undset. Hun belegger sine påstander med solide kildehenvisninger. Hun er i det hele tatt velsignet faglig og unngår dermed de mange litt vel klisne intimitetsfellene som ligger i det å skrive om et stort menneskes hjem og hjemmeliv. Det rike og tidligere ukjente billedmaterialet er en egen kvalitet ved denne kvalitetsutgivelsen.

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.