Disse styrer musikk-Norge

Er det tilfeldig at Madrugada ble fjorårets mestselgende artist, at alle vet hvem Mira Craig er, og at debattene om rockemuseet og VG-listen har vært de største det siste året? Svaret er nei. Populærmusikkbransjen er en svært sammensatt bransje, som styres av en jungel av ulike mekanismer. Men selv om det finnes et hundretalls synlige aktører i norsk musikkbransje, er det noen som skiller seg ut med større innflytelse og mer makt enn andre. Til helgen samles populærmusikkbransjen til sitt årlige bransjetreff by:larm, i den anledning har Aftenposten plukket ut tre aktører som med sitt daglige arbeid har stor innflytelse på hva slags musikk du lytter til, hvilke konserter du går på og ikke minst hvilke plater du kjøper.

Rockeministeren på topp.

Trond Giske satte spikeren i kista i fjorårets store musikkdebatt, og la rockemuseet til Trondheim. Deretter reddet han Norsk Rockforbund, og åpnet pengesekken ytterligere til glede for norske musikkfestivaler. Alt dette i løpet av sitt første halvår som kulturminister. Det er vel naturlig at rockeministeren, som han nå blir kalt, sitter øverst på tronen når Aftenposten kårer musikk-Norges mektigste? Giske selv ser det i alle fall slik. - Jeg synes jo det er naturlig at jeg som kulturminister bruker den innflytelsen jeg har til å jobbe for norsk musikk. Når det er sagt, synes jeg det er langt flere som bestemmer mer direkte hva folk hører på enn det jeg gjør. Jeg har mer innflytelse over hva folk skal få muligheten til å høre på, sier Giske om Aftenpostens rangering.- Henger ikke dette sammen?- Jeg kan i alle fall sørge for at pop og rock får like levevilkår som andre genre innen musikken. Det er faktisk den musikken som flest lytter til.- Etter å ha lagt rockemuseet til Trøndelag sa du "dette er bare begynnelsen". Hva mente du med det?- Rockemuseet er jo bare for en kuriositet å regne. Det er langt større ting som må gjøres fremover; at forbrukeren ivaretas nå som salg av musikk over Internett brer seg, at små spillesteder får den konsertstøtten de trenger, og ikke minst at band har øvingslokaler. Jeg har et nettverk innen det norske musikkmiljøet som gjør at jeg vet hvor skoen trykker, sier Giske- Du er i det minste langt hyppigere observert på bransjefester og konserter enn din forgjenger, Valgerd Svarstad Haugland.Giske ler.- Jeg går i alle fall seinere hjem.

Platepusherne.

For andre år på rad befinner også Platekompaniets bakmenn seg på toppen av Aftenpostens liste. Gründerne bak forretningssuksessen, Rolf Kristian Presthus og Egil Dahl, sitter fortsatt i sjefsstolen, men hevder at det er de ansatte i butikkene som jobber med musikk som er de viktige.- Vi føler ikke selv at vi har så mye makt. Vårt mål er å prøve å selge mest mulig plater. Det er det som er agendaen vår. Noen maktagenda har ikke vi. Den makt vi måtte ha, kommer av hvor godt vi lykkes i å selge plater, sier Rolf Kristian Presthus.I fjor hadde Platekompaniet en samlet omsetning i underkant av 600 millioner kroner og viser at de fortsatt er en meget viktig og toneangivende aktør når det gjelder hva vi kjøper av musikk. Deres grunnleggende idé er at et bredt utvalg til rimelige priser, stadige kampanjer og salgstilbud, faktisk påvirker platekjøperne i stor grad.- Vi forsøker å bruke den makten vi måtte ha til å satse på norsk musikk. Så langt har det gått veldig bra. For oss gir det en mulighet til å tilby nye artister å selge sine plater i våre butikker.

Ny i sjefsstolen.

Ny av året er IFPI-sjefen Marte Thorsby, som nylig har tatt over etter Sæmund Fiskvik. I tillegg til å være sjef for foreningen for norsk platebransje, er hun også ansvarlig for VG-listen og Spellemannprisen. Alle posisjoner som fører med seg mye makt.- Jeg liker ikke ordet makt, for det mener jeg er negativt ladet. Men jeg kan godt være med på at jeg har innflytelse, sier Thorsby.- Den innflytelsen jeg har fått, vil jeg bruke aktivt til å gjøre rammevilkårene i norsk musikkliv enda bedre, fortsetter hun.- Har du noen saker du vil markere deg med?- Jeg kommer til å være aktiv i antipirat-arbeid og gjøre rammevilkårene bedre for norsk musikkbransje. I tillegg vil jeg jobbe for å utvikle både VG-listen og Spellemannprisen, som er Norges viktigste musikkpris.