Les også:
Den unge
bratsjisten begikk i går en fantastisk prestasjon. Eivind Holtsmark Ringstad er
den første norske musiker som har vunnet Eurovision Young Musicians. Konkurransen
var blant begivenhetene som løftet Leif Ove Andsnes’ karriere på midten av 80-tallet.
Den kan ha minst like mye å si for Ringstad.
I dag er det
mange som jubler for 17-åringen, som til daglig er elev ved Foss videregående
skole. Trolig må han ta ut noen fraværsdager i året som kommer.
Oppdrag under
Festspillene i Bergen og med Kringkastingsorkestret står på planen, og gårsdagens
seier medfører nye oppdrag. Konkurransen er døråpner inn til et marked som har
mange kandidater å ta av. Så mange at dyktighet i seg selv ikke lenger er nok:
Man må også være heldig.
Nasjonalt ansvar
Vi snakker
om det stadig: Den tøffe konkurransen kombinert med internasjonale kulturkutt,
gjør en jobb i musikklivet mer krevende å få. På den andre siden ser vi en
positiv trend. Da Menuhin-konkurransen gikk av stabelen i Oslo i 2010 var hele
fem norske utøvere med. Young Musicians har hatt norske utøvere i finalen siden
2006, med 2. og 3. plasser som resultat. Ved Luzernfestivalen i påsken var
stemningen høy da Vilde Frang var solist som mottaker Wienerfilharmonien og
Credit Suisses musikkpris. Der ble hun spådd en lysende fremtid.
Felles for de
unge fremadstormende, er at de har hatt tilhold ved Barratt Due. Prisen til
Ringstad kan ses som en anerkjennelse av deres arbeid. Den erfaringen Stephan
Barratt Due vel oftest henter fram er enkel: Talentutviklingen må starte
tidlig. Og den må starte bredt. Ikke bare hos Barratt Due, men i kulturskolene
jevnt over det ganske land.
Tar vi dem
på alvor? Lytter myndighetene til eliteskolens råd om hvordan man kan skape bedre
tilbud? Er det slik at alle som ønsker det får prøve seg? Og hva så med dem som
ikke er solister? Bygger vi brede og godt stimulerte utøvende miljøer over hele
Norge?
Å leke med musikken
Man skal
vokte seg for å gjøre musikkfeltet til en arena for ren prestasjon. Fra
barndommen husker jeg mesterskap jeg fant lite inspirerende som lytter. Alt da slo
det meg hvor lett det er å belønne gjentakelsen av konvensjoner fremfor det å
tenke eget. Hvor lett det er å redusere musikk til spørsmålet om det å være
best.
Slik sett er
det lovende at Ringstad går til topps i konkurransen med et repertoar som ikke
bare viser forrykende tempo og teknisk overskudd, men som også viser viljen til
å lytte seg inn mot strukturen i samspillet, og evnen til å forme et spekter av
klanglig varme og skjørhet man skulle tro det trengtes et lenger levd liv for å
gripe.
Ringstad
formidler – i en alder av 17 – en åpenhet i forhold til det å musisere, hvor konkurransen
kanskje er nødvendig i gamet, men ikke målet i seg selv. Han tenker
kammermusikalsk i solospillet sitt, og leker med musikken.
Seier med mulighet
Spørsmålet
er om myndighetene følger hans intensjoner, og eliteskolens råd – for å åpne mulighetene
for flere. Alt fra fagutdanningen er det bruk for god og kreativ metodikk for å
utvikle flinke, selvstendige stemmer. Det er vist at kulturfagene gir gode
resultat, og at kulturfag er viktig for mennesker – på alle nivå.
I alle
samtaler jeg har hatt med kulturarbeidere sier de at Kultur- og Kunnskapsdepartementene
har for liten dialog om dette. Kanskje dette er tiden for å gå i dialog?
Det ligger uansett
muligheter i gårsdagens begivenhet. Mest åpenbar er muligheten for Eivind
Holtsmark Ringstad. Jeg ser frem til å følge ham videre.
Ida
Habbestad
