Frihet i en liten eske

Den nyansatte teknikeren og designutvikleren hos Apple, Tony Fadell, visste at Steve Jobs foretrakk å få presentert nye prototyper i tre utgaver av gangen. Derfor sparte han også den beste ideen til sist. Akkurat som Fadell hadde regnet med, forkastet Jobs de to første prototypene, men falt pladask for den tredje – en lekker hvit liten boks, hendig som en sigaretteske, skinnende som en mobiltelefon, og med et minimalistisk hjul i midten.

Hele 1000 låter

Steve Jobs ble øyeblikkelig overbevist om at iPoden ville bli en suksess, men det var ikke så mange utenfor hans indre krets som delte denne oppfatningen. Ulike MP3-spillere fantes nemlig allerede på markedet, og flere av dem var både billigere og hadde bedre lagringskapasitet. En annen ulempe som ble trukket frem i de fleste tidlige anmeldelser av iPod, var at den måtte knyttes opp mot iTunes. Likevel lanserte Jobs 23. oktober 2001 den digitale musikkspilleren iPod, med 5 GB minne og plass til 1000 sanger.

Vår tids jukebok

I dag er suksessen udiskutable. På ti år er det solgt mer enn 300 millioner utgaver av iPod. Til sammenligning er det et større antall enheter enn den ikoniske bærbare kassettspilleren Sony Walkman klarte å selge totalt i løpet av sine 30 år i produksjon. «Ipoden er for det 21. århundre det storbandet var for 20-tallet, radioen var for 40-tallet og jukeboksen var for 50-tallet. Altså signaturteknologi som definerer musikkulturen for den epoken», hevder forfatteren Leander Kahney i boken The cult of iPod. Han får støtte av musikksamler, musikkforfatter og popquizprogramleder i NRK P1, Finn Bjelke.

- Jeg har brukt nærmere tre år på å legge inn brorparten av platesamlingen min i iTunes, og deretter sortert dem inn i en rekke skreddersydde spillelister. Nå har jeg favorittmusikken min på en armlengdes avstand til enhver tid, og jeg har ferdige spillelister som passer til absolutt enhver anledning, forteller han.

Blir mindre lei

Også musikkprodusent og DJ Christine Dancke har merket at iPoden har hatt stor påvirkning på musikkhverdagen hennes.

- Nå får jeg med meg mye mer musikk enn jeg gjorde da CD-en var det primære formatet, og det er en stor fordel i min jobb. Med et stort musikkbibliotek så lett tilgjengelig, både for streaming og nedlasting, blir det også til at jeg varierer i større grad, slik at jeg blir mindre lei musikk, enn før, sier hun og legger til:

- Det aller diggeste er likevel at jeg slipper å oppbevare all musikken hjemme og på kontoret, for det tar etter hvert mye plass. Nå kjøper jeg bare de skivene som jeg virkelig har lyst på i fysisk format. Noen ganger på CD og andre ganger på vinyl.

For tenåringer

Der musikkteknologiske nyvinninger de siste tiårene, som CD-en og minidisc, bare har forbedret lydkvalitet og sørget for større lagringsplass, må man helt tilbake til inntoget av vinylsingelen på 50-tallet for å finne en like stor endring i musikkbruk.

- Da vinylsingler fikk sitt gjennombrudd på 50-tallet, og med dem også de bærbare platespillerne, kunne man for første gang spille favorittplatene sine over alt: på fest, på stranden og i bilen, sier Bjelke, og legger til:

- Med sin rimelige pris og hyppige utgivelser var de helt klart myntet på tenåringer. Vinylsingelen gjorde polariseringen mellom ungdomsgenerasjonen og foreldregenerasjonen enda tydeligere, og den var med på å definere populærmusikken, slik vi kjenner den nå, forteller han.

Todelt suksess

Selv om Apple har fått mye skryt for sin trendsettende design, ligger hemmeligheten til iPodens suksess like mye i iTunes som i selve musikkspilleren. Ved å skape et stort digitalt musikkbibliotek gjorde Apple det for første gang enklere og mer tilgjengelig for musikkbrukere å laste ned musikk lovlig enn ulovlig. Der Napster hadde banet vei for piratvirksomhet og ulovlig nedlasting på 90-tallet, la iTunes de første byggesteinene på 2000-tallet for digitalt musikksalg.

- iTunes er den desidert letteste måten å kjøpe ny musikk på i dag. Det er mye enklere og kjappere enn å gå i platebutikken, mener Christine Dancke.

- Vinylen og iTunes har på hvert sitt vis beriket musikklivet, så får hattifnatter og lydnerder mene hva de vil. Etter min mening er det unødvendig mye snobberi i audiofile kretser. Jeg er en forbruker av musikk, jeg har ikke hundeører, sier Bjelke.

Er bra nok

Lydkvaliteten har vært et av de største ankepunktene for iPod-kritikerne, som fortsatt foretrekker fysiske formater. Men etter at iTunes oppgraderte lydfilene til 256 kbps, mener Sverre Holm, professor i informatikk ved Universitetet i Oslo, at kvaliteten egentlig er bra nok for de fleste.

- Lydkoding som teknologi er nå en moden teknologi. Med den måten de aller fleste hører på musikk på i dag, gjerne mens man er på farten, så får de små nyansene liten betydning. Det er altså bare en liten prosentandel, de mest ihuga lydelskerne, som vil ha behov for noe bedring på dette området, hevder han.

Avliver lydmyter

I sin forskning har han blant annet sammenlignet lydkvaliteten på analog og digital musikk, og kommet fremst til at forskjellene i større grad skyldes produksjonen enn formatene.

- Vinyl er ofte produsert mer dynamisk og naturtro, fordi den ideelle lyttingen er typisk hjemme i stuen. CD-er kunne i prinsippet blitt produsert på samme måte, men de er ofte tilpasset mer bakgrunnsstøy, forteller han.

- Men så spiller selvfølgelig estetikken, nostalgien og ritualet en stor rolle også. Derfor har vinylen overlevd så lenge, sier han og legger til:

- Her ligger også noe av svaret til hvorfor iPoden er blitt den store vinneren. Steve Jobs har klart å gi Apple det samme som vinylen har, nemlig en aura av noe magisk rundt seg.