Klar til nasjonskamp

Selv om både Norge, Sverige og Danmark opplevde en svak nedgang i seertallene på fjorårets nordiske finale i Melodi Grand Prix, vil det likevel fortsatt sitte en voksen andel foran skjermen i morgen kveld når de åtte finalistene skal i aksjon i musikkhuset i Århus.

–Jeg er egentlig mest nervøs for den fellesdansen vi skal igjennom, er redd for at jeg skal dumme meg ut. Men selve fremføringen av låten vår gleder jeg meg til, prøvene har gått strålende, sier vokalist Agnete Johnsen i det samiske bandet The BlackSheeps. De ble sammen med The Battery fra Surnadal nummer én og to i den norske finalen i høst. I morgen skal de konkurrere mot nummer én og to fra Sverige, Danmark og Finland.

–Det er spesielt å vite at vi har kommet så langt. Vi prøver likevel å være den samme jordnære gjengen, selv om det er litt mye styr akkurat nå, sier Johnsen.

De to bandene landet i Århus onsdag formiddag, siden har det gått i ett med prøver, pressemøter og sosiale treff med de andre nasjonsdeltagerne.

Gråtende. Men ingenting av dette kan måle seg mot det som skjedde på Gardermoen ved avreise.

–Der sto hele det norske hopplandslaget, med mannen med verdens lengste skihopp i spissen, sammen med landslagene til Østerrike og Japan. Det er noen som gjerne tyr til gråt i slike tilfeller. Det var en helt vanvittig opplevelse, sier Viktoria Eriksen, trommeslager i The BlackSheeps.

De to bandene roser hverandre opp i skyene, og konkurransen dem imellom synes ikke å være noe tema. Det viktigste er at Norge skal vinne, uansett hvem det er, og de har funnet vinneroppskriften.

–Vi skal flørte med kamera. Det fikk vi beskjed om etter den norske finalen, så det har vi øvd på, sier Oddbjørn Sponås, trommeslag i The Battery.

Fra NRKs side er det viktig at de to bandene sidestilles, selv om The BlackSheeps har fått langt mer presseomtale enn gjengen fra Surnadal. Derfor sier prosjektleder Eva Rutgerson Bie konsekvent nei til separatintervjuer med kun det ene bandet.

–Det er veldig viktig for oss å fronte begge samtidig, selv om man kanskje har hørt mer om det ene bandet enn det andre. Fra vi dro fra Norge til vi kommer hjem, så er de to bandene likestilte. Dette er tross alt barn, og det viktigste er at de skal ha en positiv opplevelse av dette. Med unntak av lokalpressen sier vi derfor nei til presse som vil intervjue kun det ene bandet, sier hun.